Vi følger en merkelig familie, det er en familie som ikke er helt som andre vanlige familier. De eier et hotell som er i dårlig forfatning. Men det bryr de seg ikke om, de lever livet på sin egen måte og de har kun en eneste gjest.
Hotel Hibiscus er en film med mye vill japansk energi. Familien vi følger er en merkelig familie, barna er av forskjellige nasjonaliteter, det virker som om moren er et billig ludder.
Faren til et av barna er afroamerikaner, den andre er hvit. Den tredje ungen ser ut som om hun er ekte japansk, og det er denne ungen vi for det meste følger i denne filmen. Hun er den yngste av dem og hun heter Mieko. Hun er helt ute av kontroll, hun trenger medisiner, det er helt klart.
Hvis du er ute etter en film med en god historie og mening, så er ikke Hotel Hibiscus filmen du er ute etter. Vi følger denne familien og spesielt lille Mieko. Hun leker med vennene sine, synger og spiser med familien sin. De er glade og lykkelige, og Hotel Hibiscus forsøker å smitte gleden over på sine seere. Men jeg skjønner ikke hvorfor filmen har tittelen Hotel Hibiscus, det er jo bare en gjest her.
