Far må reddes.
House of Fury byr på pene mennesker og en uoriginal historie. Denne filmen er myntet på barn, og det er i grunn en fin inngangsbillett for de yngste som sikkert vil like denne filmen og som kanskje og forhåpentligvis vil dykke ned i kampsport-arkivet.
Stephen Fung er regissør, manusforfatter og har en av hovedrollene. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med karen, for det er lenge siden sist han medvirket i en film. Kanskje familielivet er første prioritet, noe som selvsagt er et naturlig valg. Det bor mye i ham, det er sikkert.
Det er mange kjente fjes i House of Fury. Michael Wong er en elendig skuespiller. Han tar ifra deg livsglede og pågangsmot. Han er selveste Satan, bare forkledd som halvt kineser. Gillian Chung kommer jeg aldri til å se på uten å tenke skandale og intime hårete bilder. Hva tenkte hun på?
House of Fury har godkjente kampscener, men det er begrenset hva man kan få ut av visse skuespillere. Historien er syltynn, men dette er først og fremst en film myntet på barn, ikke voksne. Selv satt jeg og kjedet meg grunnet historien der Satan selv spiller skurken, altså Michael Wong. Jeg forstår hvorfor han vil ha hevn, jeg synes også han fortjener å ta livet av den gamle karen som er meget lettbent. Da skjønner man at historien er ute å kjøre, en såkalt skurk med et godt motiv gjør ikke Michael Wongs rollefigur til en skurk i mine øyne.
En film man ser kun en gang.
