My name is Robert Neville. I am a survivor living in New York City. I haven’t seen another person in three years. If there is anybody out there. Anybody. Please.
I Am Legend var en film jeg hadde litt forventninger til. Selv om det har kommet nok filmer om virus som dreper nesten hele menneskeheten, er det alltid interessant å se hvordan mennesker takler den nye hverdagen. Jeg har ikke sett de tidligere filmatiseringene eller lest boken denne filmen er basert på, så noen sammenligning kan jeg ikke gjøre. Eneste jeg har fått med meg er litt fakta om hva boken handler om.
Filmen starter lovende, og det er kun Will Smith og en hund. Vi får underveis forklart hva som har skjedd og at mørket er farlig for da kommer de vampyrlignende skapningene ut fra sine gjemmesteder. Atmosfæren før Will Smith møter disse skapningene er fantastisk, og stemningen er trykkende. Dette varer helt til den siste akten, der begynner nedturen. Og ærlig talt, nå skal jeg ikke røpe noe her, men det må da gå an å komme på noe bedre når det gjelder Robert Neville sin familie. Måten det ble gjort på var typisk Hollywood og jævla flaut for å si det mildt. Litt mer respekt for seeren må man kunne ha.
En av de beste filmene i denne sjangeren 28 Days Later. Den klarer å opprettholde stemningen fra start til slutt. I Am Legend har problemer med at Will Smith sin rollefigur blir til tider et irritasjonsmoment. Han kan plutselig gjør gale valg og han snakker med dukker. Det er greit at man kan bli litt smårar av å være alene tre år med en hund, men det er en del scener som ikke fører noen sted. Will Smith gjør alltid en god rolletolkning, men jeg taklet ikke hans rollefigur. Jeg ble mer glad og bekymret for hunden, enn Will Smiths rollefigur.
I Am Legend er visuelt sett bra, og effektene er ok når det gjelder vampyrskapningene. Men bare ok, for det ser ut som hastverksarbeid til tider. De minner meg om Imhotep fra The Mummy 1999 versjonen. I Am Legend skuffer totalt sett med en litt uengasjerende historie og hendelser. Hadde bare Will Smith sin rollefigur sluttet med å snakke med dukker, hadde det hjulpet litt. Festtalen til hunden er også noe som ikke passet inn i filmen.
I Am Legend blir underveis en kjedelig og forutsigbar film med en latterlig dårlig slutt. Regissøren er nok en musikkvideo regissør som kun har en spillefilm bak seg, Constantine. Constantine var en middelmådig film, og det er også I Am Legend. Nå har jeg ikke lest boken/tegneserien eller sett de to andre filmene som delvis er basert på boken, så jeg vet ikke hvor mye frihet Francis Lawrence har tatt seg. Jeg sjekket ut litt i ettertid om boken og hva den handlet om. Hvis det stemmer det jeg leste, så virker boken meget interessant med en god historie og denne filmversjonen tar seg stor frihet. Men uansett, Francis Lawrence var ikke rett mann for en slik storfilm. Det er noe helt galt med fortellerteknikken i I Am Legend.
Se heller 28 Days Later igjen, for det er slik det skal gjøres!
Takk. Da haster det ikke med å se den med andre ord. Omtrent som forventet.