En rik mann som er lammet og sitter lenket i en rullestol, trenger en ny assistent som kan hjelpe ham i hverdagen. Han ansetter en småkriminell mann som ikke oppfører seg helt eksemplarisk, men dette gjør at disse to knytter sterke bånd.
Intouchables kom ut i 2011, den ble en kjempesuksess og den vant Oscar for beste utenlandske film. Først nå i 2016 satte jeg meg ned for å se filmen, jeg burde egentlig skamme meg.
Intouchables er en varm og morsom film der en lammet mann gir en som ikke har hatt det så lett en gyllen mulighet. Når da hans nye assistent kommer fra et dårligere strøk, er dette en direkte person som ikke akkurat holder så mye tilbake med hva han mener og tenker. Det blir det selvsagt mye moro ut av, jeg lo godt flere ganger og jeg elsket kjemien mellom disse to karakterene. Det er ikke ofte man opplever lenger, og disse to skuespillerne er fantastiske. Spesielt Omar Sy som spiller assistenten har mye karisma, han kan minne meg om en fransk utgave av Idris Elba.
Det er vel ikke så mye mer å si om Intouchables. Dette er en sjarmbombe av en film som aldri blir mørk, selv om mannen som er lammet sliter nok som det er. Men han har hele tiden humøret i orden, og det er mye takket være hans nye assistent som forsøker å hjelpe sin arbeidsgiver med å møte en kvinne.
