Visit my YouTube channel here.

Carnage (2011)

I saw your friend Jane Fonda on TV the other day. Made me want to run out and buy a poster from the Ku Klux Klan.

Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk, Svensk, Finsk
Ekstramateriell: Ingen.

To guttunger krangler, og den ene tar en pinne og slår ut noen tenner på den andre. Foreldrene forsøker å komme til en enighet om hvordan denne hendelsen skal løses, men det ender opp med en full krangel som blir en tøff terapitime for de to ekteparene.

Carnage er basert på et teaterstykke, akkurat samme som filmen Doubt var. Jeg følte ikke akkurat at dialogen og filmen hørte til et teaterstykke, men det er en stor svakhet her, hun heter Jodie Foster. Noen av replikkene hun leverer høres ikke bra eller ekte ut. Jeg trodde ikke på henne, jeg trodde ikke på ordene som kom ut av munnen hennes. Hun tok meg et lite øyeblikk tilbake til teaterscenen, og det likte jeg svært dårlig. Der de andre skuespillerne spiller rollene sine på en god og naturlig måte, klarer ikke Jodie Foster det samme. Hun skal være masete og irriterende, men hun er klart det svakeste leddet i gruppen. Resten av skuespillerne gjør en god jobb, spesielt John C. Reilly viser igjen storhet. Herlig mann. Han er ikke en kjekk mann, men han er en kjempegod skuespiller. Christoph Waltz er også herlig som en kald og hard mann. Kanskje han blir litt for lik sin rolletolkning i Inglourious Basterds, men det gjør ikke så mye, for han er herlig uansett.

Carnage er en artig film der to ektepar skal skvære opp etter at deres to sønner har havnet i tottene på hverandre. Det ender opp med krangling, og en form for terapitime for ekteparene som ikke akkurat passer i sammen. De får sitt pass påskrevet flere ganger. De går til angrep på motpart og sin egen partner. Det er ubehagelig, men samtidig fryktelig underholdende å se på. De fleste spiller roller når vi er ute blant folk og kommer opp i situasjoner der man må holde maska. Derfor er det deilig når masken rakner, og sannheten og de dypeste følelsene kommer frem, som i Carnage.

Dette var en underholdende film som nok de fleste kan kjenne seg igjen i. Jodie Foster skulle vært byttet ut med en bedre skuespiller, hun tar for mye i uten å overbevise.

Bilde 8/10: Lysstyrken er satt noen knepp for høyt, og bildet kunne nok vært skarpere i enkelte scener. Fargene sitter som de skal, selv om genseren til John C. Reilly kunne kanskje vært mer sprudlende og dypere i fargen. Totalt sett er bildekvaliteten god når handlingen nesten kun finner sted i en liten stue.

Lyd 8/10: Dialogen er klar og høy, mer forlanger man ikke av en film som dette.

Ekstramateriell 1/10: Ingen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: