Gangstere i Oslo.
Izzat fikk mye ufortjent oppmerksomhet når den kom ut i 2005. Norge er ikke kjent for gangsterfilmer, men før eller siden måtte det komme en film om gangstere, og da selvsagt pakistanere i hovedrollene. Dette er takken man får når man tar imot hvem som helst med åpne armer. Gjenger som tar seg til rette i andres land, skaper utrygghet og kaos. Hva er så takken? En film som Izzat! Multikulturelt samfunn? Nei takk!
Izzat byr ikke på noe som helst. Karakterdybde er fraværende. Filmen har ikke en historie å fortelle, selv om den prøver på en velkjent formel helt i starten av filmen. Starten av filmen er det beste når guttene er unge og naive, etter det rakner filmen totalt i sømmene.
Izzat har ikke noe å fortelle. Den prøver kun på å være kul, og glorifisere pakistanske gangstere. Men ingenting er kjedeligere enn pakistanske gangstere som kjører rundt i BMW, og som har halsbånd av gull. De er kjedelige og eier ikke stil. Se bare på yakuza og gangstere i Sør-Korea. Der har vi karer med stil. Izzat har bare trauste gangstere som er som ville hunder, de vet ikke hva de holder på med, hjernekapasitet har de ikke. Det er flaut å se på gangsterne vi finner i Izzat, for en tåpelig gjeng!
Izzat er en kjedelig film, eller så er pakistanske gangstere de kjedeligste i verden. Noen må hjelpe disse karene med å kle seg og få litt stil. Så må de forstå begrepet ære. Deretter burde de tvangssendes ut med første fly!
