En ung jente føler seg litt rar, og det viser seg at hun har spist opp sin søster. Og søsteren som er spist opp vil ut og drepe. Løp for helvete, løp!
Jeg trodde faktisk ikke at Ju-on: Black Ghost kunne være dårligere enn Ju-on: White Ghost, men der tok jeg skammelig feil.
Der den første filmen ble idiotisk med gamlemor som løp rundt med en basketball, føles ikke Ju-on: Black Ghost ut som en Ju-on film i det hele tatt.
Dette her må være en av de minst skumle filmene jeg har sett i mitt liv. Den har ingen skumle scener, og ondskapen i filmen er til å gråte av sammenlignet med hva vi har sett og møtt i de første filmene i serien.
Skuespillerinnen som spiller den yngre jenta er grusom, du må nesten se filmen når hun får flere anfall. Det ser ut som om hun forsøker å svømme i løse luften, bare at hun mangler vann. Hva i alle dager er det hun holder på med?
Ellers er historien elendig, filmen engasjerer ikke og skuespillerne er igjen for det meste dårlige. Jeg skjønner hvorfor jeg har utsatt å se disse to filmene så lenge, for det her var bare bortkastet tid. Nå liker jeg å se alle filmer i en filmserie, og da måtte jeg før eller siden bli ferdig med denne dritten. Nå er jeg ferdig til det dukker opp en ny film.
