Politimannen Pierre Niemans er tilbake for å løse en ny sak. Det er noen slemme munker som løper rundt og dreper utvalgte personer. Plutselig dukker den franske Jesus opp, og saken blir bare mer og mer komplisert. Hva pokker er det den franske Jesus vil?
Jeg elsket den første filmen, det er fremdeles en veldig god, spennende og fartsfylt film. Oppfølgeren er dessverre bare helt ræva. For det første skjønte jeg ikke hva som skjedde, det er vanskelig å forstå handlingen i det hele tatt. Det skjer så mye, filmen introduserer veldig mange karakterer uten snev av personlighet. Klippingen er dårlig, og filmen ser faktisk veldig billig ut. Og det blir ekstra vanskelig å forstå handlingen når karakterene ikke er interessante, de har ingen dybde og som sagt er det rett og slett for mange karakterer med i filmen.
Underveis dukker det opp en supermunk som selvsagt er inspirert av parkour. Filmen tror at denne sekvensen er veldig kul, noe den ikke er. Jeg satt og ristet på hodet av all idiotien jeg så på skjermen.
Crimson Rivers 2: Angels of the Apocalypse ønsker å være en eksplosiv film med dramatisk filmmusikk og veldig mye action som ikke henger på greip. Til slutt blir det altfor mye av det gode, Crimson Rivers 2: Angels of the Apocalypse blir en innpåsliten film som tar tak i deg og nekter deg å puste.
Elsker du den første filmen gjør du deg selv stor tjeneste med å late som om Crimson Rivers 2: Angels of the Apocalypse ikke eksisterer.
