Spill om liv og penger.
Japan har store problemer med å lage actionfilmer og spenningsfilmer i moderne tid. Det er ganske patetisk å se de prøve gang etter gang å ape etter Hollywood-filmer, men de skjønner rett og slett ikke hvordan de skal lage denne type filmer, eller så mangler de resurser, spesielt penger og dyktige folk.
Dette er nok et eksempel på en dialogtung film som prøver å ha glimt i øyet, men det blir for mye alvor og overspilling. Tatsuya Fujiwara er ikke en dårlig skuespiller, selv om han ser latterlig ut på håret nå. Her prater han høyt og tydelig med mange nærbilder, noe som dessverre ødelegger mye av seriøsiteten til Tatsuya Fujiwara. Jo flere nærbilder vi får av ham, jo merkeligere ser hans hår og ansikt ut.
Jeg så for meg en japansk utgave av God of Gamblers, det er ikke Kaiji: The Ultimate Gambler. Dette er en pratsom film med overspilling, skriking og null nerve. Hva lærte Kaiji Ito? Ikke mye kan det virke som, hvor i helvete er karakterdybden? Skal jeg bry meg om økonomiske tapere som gambler med sine egne liv? Nei, det gjør jeg ikke, og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Jeg gir faen om mennesker havner på gata bare for at de ikke klarer å håndtere penger og regne litt på hvordan de skal få økonomien til å gå rundt. Livet er hardt, bruk hodet!
Det var morsomt å se Tatsuya Fujiwara og Ken’ichi Matsuyama i samme film igjen etter de to Death Note-filmene. Men manuset er ikke godt nok, og regissøren holder heller ikke mål. Japan driter seg ut igjen med en film som ikke har mye til spenning. Man vet hvem som vil dø, og hvem som vil vinne kortspillet. Dette er en treg film med mye dialog, lite fremdrift og lange scener. Det er en god grunn til at japanerne er best på komediefilmer og dramafilmer, der funger sneglefarten bedre enn den gjør i spenningsfilmer og actionfilmer.
