En strek til besvær.
The Front Line er en traust og kvalmende krigsfilm fra Sør-Korea. Rollefigurene man blir kjent med har man blitt kjent med i andre filmer, det vil si de tomme rollefigurene uten snev av personlighet. Persongalleriet i The Front Line er noe av det dårligste jeg har sett på år og dager. Skuespillerne er distanserte og lite troverdige i rollene de spiller, kanskje ikke så rart med dette manuset som kun duger til en ting, nemlig som dasspapir.
Kampscenene er kjedelige, det er null nerve å spore når det regner kuler og granater. I det minste er filmen pen å se på visuelt sett, spesielt den første kampscenen når soldatene er på vei oppover en ås. Det er så fint å se på at det hele minner om et maleri, men skal Koreakrigen være en vakker krig eller en realistisk en? Realisme er det lite av her, karakterutvikling er det også lite av, spenning er det lite av, The Front Line minner meg svært lite om en krigsfilm. Kun skuespillere som sier ting de ikke mener og tror på selv.
The Front Line er kvalmende overfladisk, slik som sørkoreanske kjærlighetsfilmer pleier å være. Kjenner du til filmer fra Sør-Korea, vet du godt hva jeg mener. Det er ingenting å hente i The Front Line, det eneste den gjør er at du mister over to timer av livet ditt. Kanskje greit for noen, men ikke i dag.
