I might be your best friend, and you don’t even know it.
The Thin Red Line er ikke en type krigsfilm som Saving Private Ryan. Terrence Malick har laget en dypere film om mennesker, og hva krigen gjør med menneskene som er involverte. Terrence Malick er kjent for å lage vakre filmer med flotte naturbilder. Han får ikke det helt til her, krig ødelegger det meste, selv de vakre bildene til Terrence Malick.
Forventer du en krigsfilm med et høyt tempo og en enkel historie, ser du feil film. Dette er en antikrigsfilm der en må tenke selv. Jeg har sett filmen to ganger nå, og jeg regner med at jeg vil se den en gang til. Formen var ikke helt på topp når jeg sist så den, og jeg tok ikke alle poengene med historien. Kjenner du til Terrence Malick og hans stil, vet du hva som kommer. Den visuelle stilen kombinert med sår musikk gjør underverker, og når fortellerstemmen forteller litt om følelser og opplevelser, havner man i en slags transe.
Saving Private Ryan hadde en ganske god rollebesetning, men den rollebesetningen kan ikke hamle opp med den man finner i The Thin Red Line. Eneste filmen jeg kan komme på som har en like imponerende rollebesetning er True Romance. The Thin Red Line har en hinsides rollebesetning med store stjerner der mange har veldig små roller.
En skuespiller jeg aldri helt har likt er James Caviezel. Jeg syntes han var kjedelig når jeg var yngre, nå ser jeg potensialet han har som skuespiller. Det er en spesiell utstråling har har som skiller ham ut fra andre skuespillere. Han er en solid skuespiller som ikke er så endimensjonal som jeg først innbilte meg.
The Thin Red Line er en fin antikrigsfilm, men en må være opplagt når man først setter seg ned for å se den. Jeg bommet denne gangen med dagsformen, så denne filmen skal snurres en gang til om noen år, og da skal jeg være opplagt! Skal sies at jeg nå har kjøpt filmen på Blu-ray, det er jo en type film som må sees på det beste formatet, så nå gleder jeg virkelig til å se den igjen for tredje gang!
Dette er for meg 10/10 film, og de er det ikke mange av i mitt arkiv. Dette er den nest beste filmen om USA i krig jeg har sett, kun uncut versjonen av Acopalypse now kommer foran, det or også de eneste krigsfilmene jeg gir 10. Redd menig Ryan er ett makkverk, som spekulerer på dumme menneskers sjeleliv, alt er spekulativt i den dritten, 4/10, det er kun skuespillerne og noen lekre kameraføringer som redder filmen fra en 2er.
Gråter hver gang når Vin Diesel blir skutt og drept. Da tror jeg du også feller en tåre, når han tar kvelden før Tom Hanks. 😉
Klart Thin Red Line er mye dypere og bedre, men som popcornfilm elsker jeg Saving Private Ryan. Blir vel som himmel og helvete for deg når man sammenligner disse filmene. Merker jeg må ha dagen når jeg skal se filmer som Thin Red, nytter ikke hvis konsentrasjonen er dårlig og hjernen vil se noe lett som SPR.
Må få sett Thin Red igjen, lenge siden jeg så den, kjøpte den på BD for noen måneder siden.
Jeg skal ikke slakte opplegget rundt “Saving privat Ryan” for hardt, siden det førte til “Band of brothers” som for meg er det samme for krigs serier som “Acopalypse now” er for krigsfilm sjangeren. Jeg var litt streng igår, “Saving privat Ryan” er ikke en 4/10 film for meg engang, det er nok en 6/10, men jeg hater Spielberg, ikke mannen, men det ufortjente gode ryktet hans, etter spekulative søppelfilmer som ET, Nærkontakt av tredje grad, Jurassic Park, Amistad , A.I. kunstig intelligens, Catch Me If You Can og Terminalen, som alle burde blitt slaktet etter min mening. Men for å balansere litt har han faktisk laget noen få filmer jeg setter pris på: Purpurfargen, Solens rike og Minority Report .
Jeg også føler at Spielberg er oppskrytt, nesten enig i alle filmene du nevner, men ikke JP, elsker den filmen. Skjønner ikke hva folk ser i Catch og Nærkontakt, de filmene gjør ikke noe for meg. SPR har først og fremst noen fantastiske kampsekvenser, historien er til å gråte av.
http://www.youtube.com/watch?v=Ltm1DAux23Y
Dette er en interessant liten snutt, bare en smakebit selvfølgelig. Jeg er ingen stor tilhenger av Galloway, men her har han en gjest jeg har fulgt med interesse de siste årene, den første seriøse journalisten/forfatteren som har turt å ta tak i problemstillingen rundt NSA/CIA/armed forces i USA tilknytning til Hollywood. De dreier seg om langt mer enn sensur, selv om det også er utbredt. Det handler om å styre hvilke tanker som får gjennomslag, hvilke holdninger, samt fra rekrutteringssiden , hvis Marines, airforce og CIA blir fremstilt på en spesiell måte øker rekrutteringen med mangfoldige prosenter. Hvis du finner denne snutten interessant, er det lett å forske videre på denne saken. Spielberg har blant annet stått på lønningslisten til bpde CIA og NSA siden 70 tallet. Noe som kan forklare at budskapene i filmene hans er på sterk kollisjonskurs med personlige meninger han har.
Tydeligvis mye man ikke vet, men ikke overraskende heller, dessverre.