Vi følger en mann som har sitt eget tabloidmagasin, men han går snart konkurs for magasinet selger ikke. Så ansetter han en dyktig kampsportutøver som skal forsøke å hjelpe ham med å ta gode bilder og skape historier som vil få folk til å kjøpe magasinet. Men så var det den kjærligheten da.
Nå har ikke Michael Hui regissert Front Page, han var en av to som skrevet manuset til filmen. Uansett synes ikke denne filmen var særlig god, selv om det alltid er hyggelig å se Hui-brødrene samlet.
Problemet er at jeg ikke lo en eneste gang, filmen har ingen scener jeg lo høyt av. Filmen har sjarm, men den roter det til for mye når den fokuserer på romansen mellom kampsportutøveren og kvinnen som han og de andre forsøker å lure. Det viser seg at denne kvinnen ikke fortjener det de har tenkt å gjøre.
Nei, dette var skuffende. Her finner man ikke mye å le av, rytmen stemmer ikke helt og det man ser engasjerer heller ikke mye. Det å le av en komediefilm, det har stor betydning.
