Sinte krabbefiskere.
Kanikôsen er vellaget og velspilt, men det er den dårligste filmen jeg har sett til nå av regissør Hiroyuki Tanaka (Sabu). Alt er vellaget, det er bare så kjedelig å se på undertrykte krabbefiskere som er fanget og som fungerer som slaver på en japansk fiskebåt. Mennene har ikke ryggrad, de syter og er redde for å dø. De er mentalt tilbakestående, det tar bare hele filmen før de oppdager at sammen er de sterke og sammen kan de forandre på ting. Snakk om sen oppvåkning!
Handlingen står på stedet hvil for lenge, det blir slitsomt å se på disse tullingene som ikke har ryggrad til å forandre ting til det bedre i livet. Hiroyuki Tanaka drar frem noen fine men få scener, du finner ikke galskapen fra Postman Blues og Monday her, Kanikôsen blir for alvorlig med lite glimt i øyet, selv om det kollektive selvmordsforsøket er det klasse og humor over. Men det er alt.
