Fire forvirrede menn.
Drive må jeg si skuffet meg litt. Etter Postman Blues og Monday, har jeg alltid store forventninger når jeg setter meg ned for å se filmer regissert av Hiroyuki Tanaka. Drive har kun to scener jeg vil huske, det er ikke noe annet spennende her. Filmen mangler energi, og filmmusikken sitter ikke som den skal. Den geniale rytmen som Hiroyuki Tanaka er kjent for får han ikke til i Drive, galskapen mangler, særheten er der, men det holder ikke når filmen mangler energi.
Det er noe dritt når en har store forventninger til filmer. Noen av mine beste filmopplevelser er når jeg ikke har noe tro på at filmen skal være noe bra. Nedturen blir alltid større når jeg sitter med kjempeforventninger og tror jeg skal se et lite mesterverk.
Drive har noe å si, men i lengden blir det for energiløst. Skuespillerne er solide, Kou Shibasaki er bare lekker, som vanlig. Men etter Postman Blues og Monday forventer jeg rytmen jeg ble vant til, jeg kjente den ikke i Drive.
