Et dansk frakteskip blir kapret av somaliske pirater, og direktøren for rederiet må forhandle med piratene.
Sammenligner man Kapringen med en film som Captain Phillips, så mangler Kapringen prikken over i-en. Det mest interessante er det som foregår med direktøren for rederiet, og ikke de om bord skipet. Normalt sett er det omvendt.
Direktøren for rederiet velger å forhandle selv, noe en ekspert mener at han ikke burde gjøre med tanke på at han aldri har vært i en lignende situasjon og at han ikke helt forstår konsekvensene hvis ting går galt og han må leve med skyldfølelsen. Men han er fast bestemt på å forhandle, og han forhandler med en tilsynelatende rolig og hyggelig somalsk mann som ikke liker å bli kalt pirat. Men når tiden går så begynner nervene å bli tynnslitte i begge leire, men spesielt blir det verst for mannskapet om bord skipet og direktøren som begynner å få problemer med sine kolleger.
Når det gjelder mannskapet om bord frakteskipet fokuserer filmen for det meste på en dansk mann som har en kone og unge som venter på ham i Danmark. Man ser underveis at han begynner å få psykiske problemer av hele situasjonen, noe som er helt forståelig. Man håper selvfølgelig at det går bra med ham, og at han vil møte familien sin igjen uten å bli helt psykisk ødelagt.
Det mest interessante er å følge forhandlingene og spesielt pengesummen som piratene og rederiet ikke blir enige om. Det er det mest spennende i hele filmen, spesielt for finansfolk som ikke liker å sløse med penger.
Men det skjer en ting mot slutten av filmen som føltes helt unødvendig ut. Jeg vil ikke si mer enn det, men det blir for tullete og det var helt unødvendig. Ellers er Kapringen en velspilt film, men den er ikke like god og intens som Captain Phillips med Tom Hanks i hovedrollen. Det skjer ikke så mye i Kapringen som i den filmen.
