Kick-Ass er tilbake, og han får like mye juling som han fikk i den første filmen.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Hit-Girl forsøker å leve et normalt liv, men en gammel kjenning som kaller seg for The Motherfucker har onde planer for Kick-Ass, noe som gjør livet vanskelig for Hit-Girl siden hun hater onde mennesker. The Motherfucker samler en psykotisk gjeng som skal fange Kick-Ass, men Kick-Ass er heller ikke alene.
Kick-Ass 2 gjorde det dårligere på kino sammenlignet med den første filmen. Budsjettet på filmene var ca. like stort, men Kick-Ass 2 klarte hun å tjene inn dobbelt av produksjonskostnadene, mens den første filmen tjente tre ganger inn produksjonskostnadene. Dette er nok filmer som vil gjøre det veldig bra på hjemmevideo, der er nok mye av markedet for denne type filmer, såkalte nisjefilmer.
En merker god at det ikke er samme regissør som har laget Kick-Ass 2. Jeff Wadlow er ingen Matthew Vaughn, det merker man spesielt i de mest emosjonelle scenene i filmen. Den første filmen klarte faktisk å skape følelser og energi som spesielt en karakter brukte for å hevne seg. Den samme situasjon skjer i Kick-Ass 2, men det emosjonelle raseriet uteblir og som seer følte jeg ikke energien og hevnen som en viss karakter var ute etter. Det gjorde jeg når Matthew Vaughn var bak kameraet.
Kick-Ass 2 har noen gode ideer, spesielt med grupperingene der man finner de snille superheltene og de slemme superheltene. Men filmen fokuserer også for mye på Hit-Girl og hennes reise på bli normal der hun forsøker å skaffe seg venner på skolen som viser seg selvsagt å være falske venner. Disse scenene ødelegger veldig mye av flytende og rytmen.
Actionscenene er greie nok, men det er ingen scener som imponerer her. Som sagt, det er stor forskjell på en god og dårlig regissør, jeg skjønner ikke hva filmstudioet tenkte på når de hyret inn Jeff Wadlow som regissør. Mannen er billig, det må han være når en ser på drittfilmene han har laget. En merker også at han ikke har sin egen stil, han hermer så mye etter Matthew Vaugh at det gjør vondt i tarmene. Typisk en filmregissør som burde finne seg en annen jobb, han er kun ute etter pengene.
Underveis følte jeg også at filmen ville fortelle for mye. Manuset og regien skulle vært strammere, det blir for mange karakterer her man ikke blir kjent med i det hele tatt. Filmen klarte ikke å engasjere meg som seer, jeg ville bare se noen actionscener, og det tar faktisk ganske lang tid før det smeller skikkelig. Det verste er jo at jeg ikke brydde meg om noen av karakterene, ingen av dem har noe personlighet og de fleste er alvorlig psykisk syke.
Kick-Ass 2 holder akkurat som hodet over vannet takket være grafisk voldsbruk, den ekstreme satiren og en strålende Christopher Mintz-Plasse som The Motherfucker. Hadde nå bare The Motherfucker vært den syke helten og Kick-Ass skurk, så kunne dette blitt riktig morsomt.
En verdig oppfølger til den første filmen er ikke Kick-Ass 2. Men den er underholdende, det skal den ha. Jeg kan ikke si at jeg kjedet meg.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 6/10
Bildet er klart og for det meste skarpt. Kontrasten er satt ganske høyt opp, akkurat slik som den var i den første filmen, noe som gjør at fargene og bildet blir veldig varmt.
Dialogen er klar og tydelig. Kick-Ass 2 har litt tynn og kjedelig lyd. Lydsporet benytter seg ikke så mye av sidehøyttalerne slik jeg forventet, lyden klarer aldri å fylle opp rommet. Lydsporet benytter seg for det meste av senter og fronthøyttalerne.
Ekstramateriell:
Alternativ Innledning (3 minutter)
Produksjonen av Kick-Ass 2 (52 minutter)
Utvidede Scener (14 minutter)
Hit Girl Angriper (5 minutter)
Big Daddy Kommer Tilbake – Den Ufilmede Scenen (2 minutter)
Kommentarspor