Mørkets fyrste.
Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Riddick havner på en planet der han selvsagt må kjempe for sitt liv når han blir lurt og etterlatt for å dø. På planeten befinner seg farlige skapninger, det blir heller ikke bedre når en hel haug med dusørjegere ankommer planeten som Riddick er fanget på.
Riddick er altså den tredje filmen i denne serien der man finner kjøttbollen Vin Diesel i hovedrollen som Riddick. Den første filmen i serien, Pitch Black, var en solid og underholdende film. Oppfølgeren The Chronicles of Riddick vil jeg helst glemme, den hadde ikke ånden til den første filmen i det hele tatt. Riddick blir en slags blandingsfilm som først og fremst ligner mest på en blanding av Pitch Black og en Rambo-film.
Den visuelle stilen fungerer ikke helt da jeg ikke er så stor fan av for mye dataeffekter. Jeg liker ikke å se skuespillere gå foran store lerreter der man tydelig ser at de befinner seg innendørs. Ting blir bedre når det blir mørkt, da ser også de skumle monstrene også mye bedre ut.
Vin Diesel gjør ikke så mye galt. Han fungerer helt perfekt som Riddick. Det jeg ikke likte med filmen var kjæledeggen til Riddick, tøffingen Riddick er ikke akkurat en mann jeg forbinder med et varmt dyrehjerte. Han ble ikke like tøff da.
Resten av skuespillerne gjør jobben sin de også, men de er ikke plukket fra øverste hylle akkurat når man finner fribryteren Dave Bautista i en rolle som dusørjeger. Mannen fungerer i en rolle som dette da han har fysikken, men han mangler totalt karisma og jeg har sett denne karakteren før når han var skurk i fribryterringen.
Mannen Katee Sackhoff, som har ballene der normalt sett kvinnene har puppene sine, er elendig der hun, beklager han, spiller et skikkelig mannfolk med noen hår på brystet. Det blir patetisk å se på, hun har spilt denne rollen tidligere i en velkjent serie, og hun stinker når hun er supertøff. Manglet bare sigaren!
Problemet med karakterene er at de er endimensjonale og dårlig skrevet. Man bryr seg ikke om noen av dem, selv ikke antihelten som fremstår som en gal psykopat. Dialogen er også veldig svak, når karakterene forsøker å være morsomme bommer de helt med humoren de forsøker på.
Det jeg satt og tenkte på etter å ha sett filmen var om Riddick hadde vært bedre hvis ikke dusørjegerne hadde dukket opp og Riddick måtte kjempe mot omgivelsene og skapningene på planeten. Jeg likte filmens atmosfære når Riddick var alene på planeten og må finne ut av hvordan han skal overleve. Det blir ikke helt det samme når dusørjegerne dukker opp, da blir Riddick en helt annen type film som fremdeles underholder, men samtidig får den ikke den samme atmosfæren.
Riddick er en grei underholdningsfilm som ikke finner på noe nytt. Det er det nest beste filmen i trilogien, men den har mange problemer som f.eks. rytmen som ikke stemmer da spilletiden er for lang. Filmen stopper opp flere ganger, det blir for mye dialog, og mot slutten er det som å se Pitch Black igjen. Jeg vil si at Riddick kun er en film for fansen av denne karakteren og serien, og det er jo det ganske mange av fremdeles.
Bilde: 10/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 5/10
Bildet er klart, skarpt med gode og varme farger. Den visuelle stilen gjør Riddick til en vinner på Blu-ray Disc.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er detaljert, luftig og bredt.
Ekstramateriell:
Riddickian Tech (10 minutter)
Vin´s Riddick (9 minutter)
Meet The Mercs (11 minutter)
The World Of Riddick (11 minutter)
Riddick: Blindsided (5 minutter)