Kubo, we’ve been waiting for you for so long.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1, Norsk DTS 5.1
Vi følger en ung gutt med kun ett øye som ikke får lov til å være ute når mørket senker seg. Hvorfor han ikke får lov forteller aldri hans mor, men så en dag glemmer han regelen og da starter eventyret for den unge, enøyde gutten.
Kubo and the Two Strings er regissert av nykomlingen Travis Knight, og skuespillerne som gir sine stemmer til de sentrale karakterene i filmen er blant annet Art Parkinson, Charlize Theron, Ralph Fiennes og Matthew McConaughey.
Etter at Studio Ghibli gav seg, så har man i grunn kun et studio som lager animasjonsfilmer for både voksne og barn, og det er filmstudioet Laika. Man kan ikke kalle filmene som Laika lager for store kassasuksesser, men de lager uansett fantastiske kvalitetsfilmer som er ypperlig for spesielt eldre seere.
2016 var et råttent filmår som nesten gjorde at jeg jeg mistet lysten til å se filmer. Heldigvis klarte Kubo and the Two Strings å leve opp til forventningene mine, dette er helt klart en av de beste filmene som kom ut i 2016.
Nå vet lesere av bloggen at jeg er stor fan av asiatiske filmer og kultur, så jeg fikk jo både i pose og sekk når jeg skulle sette meg ned for å se Kubo and the Two Strings.
Historien finner sted i Japan der vi følger en ung gutt som kun har ett øye. Han bor sammen med sin mor som kun snakker med ham når mørket senker seg. Hans morfar og morens to søstre er ute etter ham. Det viser seg at familien hans er guder, og moren ble forelsket i hans far som gjorde at hans morfar ble sint og drepte hans far. Nå vil hans morfar ha guttens andre øye, og gutten må finne en magisk rustning og på veien får han hjelp av en ape, en papirsamurai og en samuraibille.
Kubo and the Two Strings skuffet ikke. Scenen der de to onde tantene til den unge gutten dukker opp for første gang er jævla skummel. Har man sett noen av de eldre spøkelsefilmene laget i Japan, så ser man hvor inspirasjonen er hentet fra. Dette er en fantastisk scene som tok meg tilbake til atmosfæren man fant i Coraline.
Handlingen er lagt til Japan, det eneste som tok meg til kinesisk mytologi var den snakkende apen, da tenker jeg selvfølgelig på The Monkey King.
Det er ikke så vanskelig å skjønne hvem apen og den store billen er. Det får man svar på tidlig i filmen når de har en liten krangel. Jeg likte de to slemme tantene til den unge gutten, de er bare onde og jævla kalde, samtidig ser de skumle ut.
Det som var litt skuffende var slutten når månekongen dukker opp. Dette var dessverre en svak skurk, og den aller siste scenen i filmen føltes ikke ut som en skikkelig slutt på denne historien. Jeg forventet noe helt annet, det virket nesten som om man ikke helt visste hva slags slutt man skulle ha. Man får svar på slutten tidlig i filmen når gutten forsøker å få kontakt med sin døde far, men jeg ville nok ha en mer fyldig slutt her.
Kubo and the Two Strings har en fin historie å fortelle, den har interessante karakterer og selv om månekongen og den aller siste scenen i filmen ikke satt helt, er Kubo and the Two Strings en film man kan se flere ganger for helt frem til månekongen dukker opp så er dette en fantastisk reise med god animasjon og noen visuelle lekre scener.
Bilde: 10/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildekvaliteten er selvfølgelig strålende. Bildet er klart, har gode farger og sortnivået er bra.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet fyller opp rommet under de større actionscenene og hendelsene i filmen. Lydsporet er varmt og behagelig å høre på.
Ekstramateriell:
Audio Commentary
Kubo’s Journey (29 minutter)
Corners of the Earth (3 minutter)
The Myth of Kubo (2 minutter)