Visit my YouTube channel here.

Last Life in the Universe (2003)

last life in the universe

To fortapte sjeler.

Last Life in the Universe er en rolig film der vi følger to fortapte sjeler som finner hverandre. Skuespillerne leverer gode rolletolkninger, spesielt Tadanobu Asano, som aldri er på jakt etter store kommersielle filmer. Han er sær, han velger sære filmer med sære rollefigurer. Folk vil nok huske ham mest fra Ichi the Killer, der han spiller Kakihara. En fantastisk skuespiller som er en mester i å tolke lavmælte rollefigurer.

Jeg forventet egentlig en thailandsk utgave av Lost in Translation, men Last Life in the Universe er en mørkere og vanskeligere film som nok mangler sjarmen til Lost in Translation. Jeg følte hele tiden at rollefigurene holdt oss på avstand. De var vanskelige å komme innpå, noe som kanskje var poenget, slik at man kunne analysere situasjonen de var i. Noen ganger finner jeg det vanskelig, kommer vel an på dagsformen og hvor våken man er. Noen ganger burde man ikke se filmer der mye blir latt opp til seerne. Da er det best å være opplagt.

Kenji og Noi trenger hverandre, selv om Noi er veldig kald i starten. Jeg fikk aldri følelsen at de var stormforelsket, de trengte en partner som fikk dem til å glemme og tenke vonde tanker. Last Life in the Universe er ikke en typisk kjærlighetsfilm. Selv om det var morsomt å se Takashi Miike i en liten rolle på slutten, passet ikke gangstere inn i dette miljøet. Jeg ville ikke ha onde mennesker i filmen, jeg ville ha mennesker som har opplevd vonde ting i livet, og som er i ferd med å gi opp. Kenji er den typen, Noi er det ikke. Begge rollefigurene burde vært mer like, for gangstere trengte ikke Last Life in the Universe.

Jeg ble litt skuffet over Last Life in the Universe, filmen mangler en del ømhet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.