By the power of Grayskull! I HAVE THE POWER!
I min barndom så var det to tegnefilmserier som gjaldt. Det var Transformers og He-Man and the Masters of the Universe. Når man er eldre og ser filmer og tegnefilmer man likte i barndommen, så pleier de å skuffe. Transformers skuffet meg stort etter gjensyn i voksen alder, og det var til tider kvalmende å se hvor dårlige mange av episodene var, For når hoder forsvinner på robotene, og det plutselig dukker opp en Autobot ut av intet i hovedbasen til Decepticons, da går det for langt! Og selvsagt skal man selge leker, og i Transformers kom det altfor mange nye roboter etter hvert, og de fikk nesten ingen introduksjon i det hele tatt. Grunnen til at jeg tar opp dette igjen er at He-Man and the Masters of the Universe gjør alt det omvendte av Transformers. Det var artig å se at He-Man and the Masters of the Universe fremdeles holder høy kvalitet den dag i dag, og hele serien oser av godhet uten at det blir kvalmende.
Den første sesongen består av hele 65 episoder, og totalt sett er det høy klasse over episodene. Det er selvsagt ikke alle episodene som er like gode, noen episoder blir litt for like. Men He-Man er en fantastisk gjennomført rollefigur som står for godhet og rettferdighet. Det er det som kjennetegner denne serien, der de snille er virkelig snille, og He-Man kommer i situasjoner der den beste løsningen er vold, men han tenker lenger enn som så. På slutten av hver episode kommer da He-Man og hans gode venner med en moralpreken. Barn har godt av å høre dette, selv voksne mennesker har godt av å høre dette. Det er mye bedre å høre en moralpreken fra He-Man og kompani, enn fra serien 7th Heaven, for å si det mildt.
Animasjonen er faktisk ganske god når man tar alderen i betraktning, og seriemusikken er fantastisk. Hvem får vel ikke frysninger nedover ryggraden når Prince Adam trekker fram sverdet og roper: By the power of Grayskull! I HAVE THE POWER!
He-Man and the Masters of the Universe har gode og solide rollefigurer, og det pøses ikke på med nye sentrale rollefigurer her slik som i Transformers. Stemmene som blir gitt til de forskjellige rollefigurene holder høy klasse, men det er lett å gjenkjenne at en skuespiller gir stemmen sin til flere rollefigurer her. Så det kan bli litt merkelig med at på den ene siden hører vi stemmen til den snille, mens personen den snille slåss mot har også den samme stemmen, selv om stemmeskuespilleren prøver å forandre litt på stemmen sin. Men dette er bare småpirk.
Rollefigurene som jeg alltid vil huske er først og fremst Orko som er en av de beste karakterene jeg har sett i en animasjonsfilm og serie, og man må heller ikke glemme den feige Cringer. To fantastiske rollefigurer som er to av de mest sjarmerende og morsomste karakterer jeg noensinne har sett.
He-Man and the Masters of the Universe er en serie alle barn burde få med seg i dette voldelige samfunnet, det gjelder også voksne.
