Etter at en ond heks kastet en forbannelse over en heksejeger, så har han blitt udødelig. Han har levd i mange hundre år, og han er fremdeles en heksejeger. Nå er noe på gang, gammel ondskap som han trodde ikke eksisterte lenger har igjen onde planer.
Vin Diesel begynner å bli en gammel kjøttbolle. I starten av hans karriere var han en sjarmerende kjøttbolle, det var ikke den beste kjøttbollen på middagstallerkenen, men kjøttbollen hadde karisma. Nå har han bare blitt en litt seig, gammel kjøttbolle som har mistet karismaen han en gang hadde. Dette er en type kjøttbolle man gir til hunden sin ved middagsbordet.
The Last Witch Hunter er ikke en særlig god film. Starten av filmen er grei nok, jeg likte den onde heksa og litt av den visuelle stilen i åpningssekvensen. Men i moderne tid blir The Last Witch Hunter en langtekkelig film som ikke klarer å skape en interessant magiske verden.
Dialogen er elendig, karakterene er for det meste kjedelige og manuset føles kun halvferdig ut. The Last Witch Hunter er nok en film som føles halvferdig ut, det har kommet en god del filmer man kan si det samme om fra Hollywood de siste årene og spesielt i fantasisjangeren.
Den eneste som er sjarmerende og bringer litt energi er Rose Leslie. Men hun er for god til å være med i The Last Witch Hunter, hun har en lovende karriere foran seg og da er det trist å se at hun medvirker sammen med en seig og uttørket kjøttbolle.
The Last Witch Hunter føles ut som en TV-episode, ikke noe annet. Filmen klarer ikke å skape et magisk univers som er spennende og nytt, universet føles veldig lite ut og det blir mye av det samme igjen og igjen. Vår heksejeger blir stadig lurt, han er ikke den skarpeste kniven i skuffen. Billig og tom, det er de to ordene som jeg føler beskriver The Last With Hunter på en god og grei måte.
