Narnia! It’s all in the wardrobe like I told you!
Jeg har null kjennskap til bøkene, men det er lett å forestille seg hvordan de er etter å ha sett The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe. Filmen er myntet på de yngste barna som ikke har et nyansert bilde på godhet og ondskap. Det er ingen mellomting, alt er sort/hvitt.
Spesialeffektene er akseptable, men det blir for mange dyr og merkelige skapninger som ikke får nok skjermtid. Rollefigurene er i starten interessante, spesielt White Witch, spilt strålende av Tilda Swinton. Tilda Swinton er ikke en attraktiv kvinne, men hun er en ypperlig skuespiller man elsker å hate. Ungene er ikke noe å skryte av. Den beste er yngstejenta, de eldste er stive og ukomfortable. Kunne nesten vært ungene til Keanu Reeves.
De eldre har Harry Potter-filmene, som er mye mer magiske enn The Chronicles of Narnia-filmene. Jeg har fremdeles barnet i meg, men jeg har også blitt eldre, og da fungerer ikke rene barnefilmer lenger. Etter noen år på baken blir man etter hvert lei av typiske barnefilmer som er veldig enkle som denne filmen. Litt mer dybde, mer følelser og bedre skuespillere hadde ikke skadet. Hjelper heller ikke at The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe låner ideer fra den stygge Bibelen.
Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe er visuelt en pen film å se på med heltmodig filmmusikk og en strålende Tilda Swinton. Utover det byr ikke The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe på noe nytt jeg ikke har sett før.
