You wanna play games? All right, I’ll play your fucking games.
Nå er jeg i gang med å se gamle klassikere som jeg har unngått i lengre tid. Noen skuffer, andre imponerer stort. The Deer Hunter imponerer stort, og jeg opplevde en intens og emosjonell tur som det er lenge siden jeg har opplevd.
The Deer Hunter kan deles opp i tre akter. Lykke, Vietnam og etterdønninger. Den første timen blir man godt kjent med kameratgjengen før tre av dem reiser til Vietnam. Der blir man vitne til en av de mest intense scenene som er festet på film, nemlig der de nordvietnamesiske soldatene truer krigsfangene til å leke russisk rulett. Maken til nervepirrende scene skal man se lenge etter. Jeg måtte faktisk titte ned, så ille var det. Og det sier en fyr som har sett voldsfilmer og grøssere siden jeg var 9 år. Den siste akten er også fantastisk, det vil si fantastisk trist. Hvis man ikke blir rørt her, må det være noe galt.
Det er herlig å se så gode skuespillere som lever seg inn i rollene sine, og de imponerer stort. Det er Robert De Niro som må bære mye av filmen på sine skuldre, og spesielt i den tredje akten leverer han det beste jeg noensinne har sett fra denne karen. Han imponerer stort hele filmen, men det var herlig å se en mykere Robert De Niro. Han er tøff her også, men hans øyne kan si mer en ord. Jeg kan ikke huske å ha sett en bedre rolletolkning fra Robert De Niro. Så har vi diamanten Christopher Walken, som får mindre skjermtid enn Robert De Niro. Han er fantastisk her, og scenen på slutten er noe jeg alltid vil huske. Det ansiktsuttrykket brant seg fast i til minnet. Så har vi kommet til sistemann i denne gjengen som blir spilt av John Savage. Han er det svakeste leddet i gruppen. Under den andre akten blir man litt irritert der han ødelegger mye for gruppen. Men det er slik når man har en sterk og autoritær rollefigur i gruppen som Robert De Niro spiller. Det svakeste leddet blir veldig synlig. John Savage viser at han er en habil skuespiller, spesielt i den tredje akten. Han får minst skjermtid av de alle, men han imponerer stort i The Deer Hunter.
Selv med en spilletid på rundt 180 minutter går tiden fort. The Deer Hunter er en av de sterkeste filmene jeg har sett i mitt liv. Du vil ikke bli glad av å se denne filmen, men du vil se hva krig gjør med en liten gruppe mennesker. Det er en type film jeg ikke kommer til å se igjen med det første. Som med Bullet In The Head ble jeg mentalt utladet av å se The Deer Hunter.
Denne filmen er for alltid etset inn i hjernabarken min. Alltid når jeg tenker amerikans filmkunst, er det denne filmen som dukker opp først. Nesten merkelig den ikke er på topp listen din. Denne filmen vil alltid være på ALLE mine topp lister over filmer. Driver å ser gjennom filmer med Robert De Niro du har anmeldt. Denne filmen ser jeg sjeldent på. Det er en av få filmer jeg ser mer enn 2 ganger, men det blir stort sett ca. hvert 5 år, da jeg trenger den rette mentale stabiliteten før jeg setter meg på denne emosjonelle karusellen av en film.
Helt enig, fantastisk og en hard film å se, tømte meg helt for livskraft forrige gang jeg så den. Litt vanskelig den topplisten, den er veldig personlig med tanke på hva jeg vokste opp med og som ga meg de beste minnene, men jeg går også etter filmer jeg kan se igjen og igjen og The Deer Hunter gleder meg ikke på den samme måten som de andre filmene, selv om det er et mesterverk. Jeg hater lister i grunn.