Leprechaun tar turen til Las Vegas.
Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker å se alle filmene i denne serien. Det er over ett år siden jeg så den andre filmen i serien, så jeg trodde at jeg ikke vil få så store problemer med å se Leprechaun 3, men der tok jeg feil!
Hadde det ikke vært for den herlige Warwick Davis, så hadde jeg aldri sett Leprechaun 3 ferdig. Han er herlig og morsom, man blir glad hver gang han dukker opp på skjermen, for resten av disse såkalte skuespillerne er søppel. Det er samme er det grusomme manuset. Høydepunktet er når vår meget pengegriske venn gir oss noen rim som sitter perfekt.
Det mest skuffende var drapene som ikke var kreative nok og de praktiske effektene var heller ikke mye å skryte av. Jeg tror jeg også har sett et av de dårligste drapene i filmhistorien når det kommer til denne sjangeren. Det er når en mann blir drept av elektrisitet, plutselig har han sex med en robot som griller ham. Fy pokker, for noe elendige greier!
Leprechaun 3 er bare søppel, man føler seg skitten mens man ser filmen og man føler at den har drept litt av sjelen din når den er ferdig. Jeg merker at når man har frivillig sett så mye dritt som jeg har, så går man etter hvert lei og man føler at dette er bortkastet tid.
Det er greit å være filminteressert, men et tips er å ikke bruke så mye tid på drittfilmer og middelmådige filmer, for det finnes så mange fine filmer der ute fra hele verden og fra forskjellige tidsperioder. Det er mye bedre å bruke tid på slike filmer enn søppel som dette. Man behøver ikke akkurat å se det meste for å kalle seg filmnerd, det er livet for kort til og det er andre ting som er viktigere enn film også. Det skulle jeg ha sagt til meg selv for fem år siden, for nå har jeg anmeldt filmer i 11 år og jeg har sett for mye dritt! Drittfilmer kan være morsomme å se noen ganger, men alt med måte!
