En barnehage trenger en ny lærer, og en tidligere rektor får jobben. Det var ikke så vanskelig, for det er ingen som ønsker å jobbe i denne barnehagen for der finner man kun fem barn og de kommer fra fattige hjem. Men det er et problem, hun skal egentlig være der i kun fire måneder, etter det skal barnehagen stenges. Det er en regel som sier at barnehagen må minst ha fem barn, ellers blir den stengt. Og i løpet av de fire månedene hun skal være der så vil hun miste en av ungene, det betyr at det kun vil være fire igjen. Men rektoren forsøker å rekruttere nye barn, og hun får hjelp av barnas foreldre og slektninger.
Little Big Master er delvis basert på sanne hendelser. Det er fint å se personer som ikke bryr seg så mye om penger, de vil bidra på en ekte måte. Men Little Big Master som film må jeg si var en skuffelse. Den er så sentimental, ungene er ikke særlig interessante, det er heller ikke deres foreldre eller slektninger. Manuset er veldig generisk, og jeg følte heller ikke at rektoren fikk så god kontakt med ungene som filmen skal ha det til.
Det siste halvtimen er brutal. Alt vi ser er triste ansikter, gråting og filmmusikk fra helvete. Det er ekstremt kvalmende, jeg følte jeg måtte kaste opp, men det betyr at jeg måtte kaste opp minst 10 ganger. Det er så billig, og jeg følte heller ikke at karakterene fortjente min sympati. Stopp gråtingen, jævla drittsekker!
Little Big Master er en film som har et hjerte som banker, men utførelsen er billig og manipulerende. Jeg ble skikkelig trøtt og lei av all sentimentaliteten og billig triks når filmen var ferdig med å fortelle sin rørende historie.
