To those who threaten our freedom: America will rise up. And make no mistake; we will find you, and we will destroy you.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Storbritannias statsminister dør, og mange av de mektigste verdenslederne tar turen over til London for å delta i begravelsen. Selvfølgelig er den amerikanske presidenten der sammen med sin tøffe livvakt, og det tar ikke lang tid før terrorister angriper London. London trenger en helt, og hans navn er selvfølgelig Mike Banning.
London Has Fallen er regissert av Babak Najafi, han er mest kjent for å ha regissert Snabba cash II. I hovedrollene finner vi igjen Aaron Eckhart som spiller den amerikanske presidenten, og tøffingen Gerard Butler spiller selvsagt den tøffe livvakten, Mike Banning.
Jeg likte den første filmen, den tok meg tilbake til åttitallet med litt hardere voldsbruk og tomme karakterer som ikke hører hjemme i virkeligheten. Nå var det hardingen Antoine Fuqua (Training Day, The Equalizer, Southpaw) som regisserte Olympus Has Fallen, og etter det jeg husker var nok voldsbruken i Olympus Has Fallen råere. Men London Has Fallen er ikke en søt pusekatt altså, dødstallene er mye høyere i oppfølgeren, men den kunne gjerne hatt flere høydepunkter som i et Mortal Kombat-spill når skurker dør hardt.
London Has Fallen kan man på en måte kalle denne filmseriens svar på Die Hard: With a Vengeance. Der den første filmen var veldig isolert, så beveger handlingen seg ut i Londons gater og det blir selvfølgelig mer variasjon under actionsekvensene enn det ble i den første filmen.
London Has Fallen er en jævla dum film, den vil selvfølgelig fornærme filmsnobber. Men for oss som vokste opp på åttitallet, og som spesielt elsket filmene til Cannon Films, så er man litt i paradis når man ser London Has Fallen. Det er hardt, det er dumt og skurkene er uten personlighet.
Vår helt dreper sikkert mellom 150-200 terrorister i løpet av spilletiden. Dødstallene er svært høye i London Has Fallen, filmen tar ikke lange pustepauser før titalls av mennesker blir drept igjen og igjen. Det er vilt, det er energisk og filmen fikk frem smilet mitt på grunn av all dumskapen som jeg elsker. Det skal sies at noen av dataeffektene er dårlige, slik var det også i Olympus Has Fallen, men det ødelegger ikke filmopplevelsen.
Er du glad i actionfilmer slik som undertegnede er, og spesielt actionfilmer fra åttitallet og du likte Olympus Has Fallen, så vil du nok like London Has Fallen også. Filmen har et større budsjett, tiden står aldri stille og selv om karakterene ikke kan bli tommere, så nyter man energien som velter ut av skjermen. Du ser London Has Fallen for action, for filmen har ikke en historie å fortelle og karakterene er syltynne. Men morsomt er det!
Bilde: 9/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, skarpt og detaljene uteblir ikke. Fargene er kjølige, og sortnivået er ganske bra.
Dialogen er klar og tydelig. Filmen har et livlig og aggressivt lydspor som fyller opp rommet med klar og detaljert lyd der sidehøyttalerne blir tatt i bruk på en effektiv måte.