Visit my YouTube channel here.

Love Exposure (2008)

love exposure

All perverts are created equal.

Sion Sono, en mann noen elsker, andre hater. Jeg tror selv jeg hater fyren mer enn jeg elsker ham. Jeg ble først kjent med ham når jeg så Suicide Circle, en film jeg fremdeles elsker. Det var en film med mening, ikke tro noe annet. Etter det har det bare gått nedover. Jeg synes han blir for pubertal, er noe barnslig over filmene hans etter Suicide Circle.

For det første. Love Exposure er en lang film, nesten fire hele timer. Den første halvdelen er den beste med svart humor. Historien er veldig enkel, den er ikke komplisert. Jeg har hørt noen si at du har ikke sett en film som Love Exposure. Jeg er ikke enig. I de siste filmene til Sion Sono ser man en synlig tråd om familie, sekter, sex og hjernevasking. Dette finner man igjen i Love Exposure, bare at familien underveis spiller andrefiolin. Fokuset er på ungdommelig kjærlighet. En gutt som endelig får ereksjon, jenta han faller for hater menn, og i kulissene styrer en sekt livene deres uten at de selv vet det. Alt handler om hvordan gutten skal vinne hjertet til sin jomfru Maria.

Den andre halvdelen blir alvorlig, og jeg mistet litt gnisten selv. Dette har jeg sett før i andre Sion Sono-filmer. Han byr ikke på noen overraskelser, faktisk har han blitt for snill selv om vi ser en kvinne brekker en penis og klipper den av med en saks. Litt blodsprut får man, men dette er en dramafilm om en pervers gutt med ereksjonsproblemer som er kongen av perversitet.

Det beste med Love Exposure er musikkvalget som er dramatisk og sårt. Filmmusikken gjør scenene bedre enn de egentlig er, spesielt de følsomme. Ved siden av filmmusikken imponerer skuespillerne stort. Rett og slett imponerende av Takahiro Nishijima og Hikari Mitsushima. Love Exposure er Takahiro Nishijimas første spillefilm, og dette er en skuespiller vi vil høre mer ifra. Knallsterk debut.

Ga Love Exposure meg noe som film? Nei, egentlig ikke. Eneste var at jeg ble satt på en tålmodighetsprøve i fire timer. Sion Sono henter mye inspirasjon fra sine egne filmer, Noriko’s Dinner Table og Strange Circus, og det merkes. For de som ikke har sett de to nevnte filmene kan nok Love Exposure by på en annerledes filmopplevelse, men for min del ble det ikke noe nytt. Den samme tematikken er der hele tiden, og Sion Sono skjuler det ikke.

Love Exposure har vært en av årets store festivalfavoritter, den har vunnet mange priser. Har du ikke sett noen av filmene til Sion Sono, tror jeg Love Exposure vil imponere stort. For oss som har sett det meste han har gitt ut, blir det mer en blandet opplevelse.

6

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: