En mann uten ryggrad.
Sion Sono er tilbake til sin kjente stil med familieproblemer der en innehaver av en tropisk fiskebutikk havner i klørne på en annen innehaver av en tropisk fiskebutikk som er en seriemorder. I over to timer ser vi Murata herse med Shamoto og hans familie, uten at Shamoto tar opp kampen for sin egen del og sin familie. Mannen er rett og slett en taper, en urealistisk taper som ikke gjør noe for å få slutt på hele den bisarre situasjonen han har havnet i.
Denden som spiller Yukio Murata er en slitsom skuespiller. Etter ti minutter fikk jeg nok av hans overspilling og skriking, faen jeg hatet hans rolletolkning. Så vær forberedt på å takle denne høyst irriterende skuespilleren i 140 minutter, det er lenge det!
Selve handlingen er typisk Sion Sono med familiære-problemer der livet ikke går på skinner. Men å følge en taper uten ryggrad og en skuespiller som overspiller i 140 minutter ødelegger mye. Sion Sono kommer aldri til å bli den beste historiefortelleren, Suicide Club var et unntak. Sion Sono finner aldri en fin balansegang, her er det ingenting eller alt.
Slutten blir blodig og ganske vakker. Selve historien er ganske god, men Sion Sono ødelegger for mye for seg selv med valg av feil type rolletolkninger.