If anyone is getting raped in that van, it’ll be a guy.
Michael Cera har blitt en stor favoritt hos mange med sitt uskyldige utseende. Men hvor mange ganger kan han spille den samme rollen før folk blir lei av ham? Han byr aldri på noe nytt, kun den samme rolletolkningen gang etter gang. Jeg sier ikke at det ikke fungerer, for det har fungert i Superbad og Juno. Det fungerer her også, men ikke like mye da man har sett den samme rolletolkningen to ganger etter hverandre, nå vil det si tre ganger.
Nick and Norah’s Infinite Playlist er en artig og snill komediefilm om unge mennesker, forelskelse, sjalusi, homofili og en stygg liten bli. Filmen klarer å balansere mellom romantikk og komedie på en perfekt måte. Skuespillerne gjør jobben sin, og en sitter med en følelse av en lettere utgave av Superbad, Superbad-følelsen kommer nok pga. Michael Cera.
Nick and Norah’s Infinite Playlist scorer høyt på sjarm og sin lavmælte stil.
