You, suck my balls. Two times!
Pineapple Express har vært en av årets største overraskelser. Seth Rogen og James Franco spiller to dophuer som må flykte for livet da en av dem er vitne til et drap. Det er jo selvsagt ikke lett når de er påvirket av narkotiske stoffer hele tiden.
Pineapple Express er en film som kan deles opp i to deler. En del der det kun er dialog som ikke er morsom, og den andre delen der det er action og dialogen sitter som et skudd. Det er to slåsskamper her som er geniale, og på slutten tar Pineapple Express virkelig av. Jeg lo så jeg grein flere ganger, men så plutselig ble det uinteressant igjen. Pineapple Express er som en berg-og-dal-bane. Du vet at du vil få det moro flere ganger i løpet av filmen, det tar bare litt tid mellom hvert høydepunkt.
James Franco overrasket positivt. Jeg vet ikke helt om jeg liker karen ennå, han kan minne meg om den forferdelige Hayden Christensen. Nå skal det mye til for å overgå den talentløse idioten, så jeg lar tvilen komme til gode. Seth Rogen er ikke den beste skuespilleren. Han leverer alltid den samme rolletolkningen føles det ut som. Han er en av de mest populære komikerne nå om dagen kan det virke som. Han blir på en måte veldig lik Michael Cera. Morsom i to filmer før man går lei av å se samme rolletolkning. Jeg klarer ikke helt å se utviklingspotensiale hos noen av dem. De har nok utspilt sin rolle. Jeg venter på en ny John Candy, det var en fantastisk komedieskuespiller man aldri ble lei av.
Pineapple Express er en typisk film du ser med kompiser. Den har nok av scener man kan le av.
