En kommafeil kan snu livet opp ned.
Jeg trodde Patrik 1,5 skulle være en ren komediefilm, men det viste seg at dette i bunn og grunn er en dramafilm. Vi følger to homofile menn som vil adoptere et ungt barn, men får istedet en sint 15-åring som aldri blir lenge i et fosterhjem.
Det Patrik 1,5 har å tilby er samlivsproblemer, sjalusi og gi mennesker en ny sjanse selv om de er motbydelige i starten. Selv fikk jeg aldri inntrykk av at Patrik var djevelen selv. At han ikke likte homofile kom heller ikke frem. Historien i seg selv er fin, men det er mye halvgjort i Patrik 1,5. Noen rollefigurer blir presentert på kun noen sekunder, man blir aldri kjent med naboene. Det var kanskje heller ikke poenget.
Det er ikke mye å le av i Patrik 1,5. Her er det følelser som gjelder, på godt og vondt.
