Twilight (2008)

Death is peaceful – easy. Life is harder.

Vampyrer er inn igjen om dagen. Twilight er en romantisk vampyrfilm for de yngre. Her finner man ikke mye blod og en god historie, ikke i filmen ihvertfall. Det eneste som skjer i Twilight er forholdet mellom de to sentrale rollefigurene. På slutten dukker det opp noen slemme vampyrer, men de blir ikke viet mye tid.

Skuespillerne er ikke av de beste, de klarer så vidt å holde skipet flytende. Kristen Stewart klarer jeg ikke lenger. I alle filmene jeg har sett henne i er hun usikker, stammende, blunkende og har noen merkelige ansiktsuttrykk når hun blir opphisset. Det hjelper heller ikke at hun ligner på Skrik-maleriet av Edvard Munch. Fint hvis hun legger skuespillerkarrièren sin på hylla, for vi trenger henne ikke! Selv om ikke Twilight har det beste manuset klarer hun nesten helt alene å ødelegge hele filmen. Robert Pattinson trenger en hårklipp, han kan ikke gå rundt å tro han er deilig med fem etasjer hår?. Han er den som overbeviser mest i Twilight. En ting som irriterte meg var sminken vampyrene hadde i ansiktet. Ingen reagerte på at de var hvite som kritt på skolen? De skiller seg ikke lite ut heller.

Twilight byr på en kjærlighetshistorie mellom to personer, ikke noe annet. Dybden som trengs i en kjærlighetsfortelling eksisterer ikke i Twilight. Jeg vedder på at bøkene er en god del bedre selv om jeg ikke har lest noen av dem.

Jeg kan ikke si jeg kjedet meg, for jeg måtte holde meg selv igjen så jeg ikke knuste plasmaskjermen når Kristen Stewart dukket opp på skjermen. En harry vampyrfilm som ikke er kul, og som går rett i glemmeboka.