Milk (2008)

All men are created equal. No matter how hard you try, you can never erase those words.

Nå nærmer det seg Oscar-utdeling, og da er det duket for de tyngre filmene. Regissør er Gus San Sant og i hovedrollen finner vi Sean Penn. Milk er basert på sanne hendelser om en tapper homofil mann som gikk inn i politikken for å kjempe for de homofiles rettigheter. Det var ikke lett å være homofil for 20-30 år siden. Det er skremmende å se tilbake på hvordan de ble behandlet som syke dyr. Det har blitt litt bedre nå, men fordommene vil nok aldri gå helt vekk.

Homofili er ikke et tema som interesserer meg. Folk får gjøre hva de vil så lenge man følger lover og regler i samfunnet. Det vil si lover og regler som ikke diskriminerer. Når folk tar selvmord pga. sin legning, da er det noe galt med lovverket, og det kjempet Harvey Milk for. Som om de homofile ikke har nok problemer på hjemmebane.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt sliten underveis, for det er scener der mennene har fått i seg for mye sukker, akkurat som en syklubb der damene har fått i seg for mye Møllers tran. Budskapet kommer frem, det er det viktigste. Sean Penn er strålende som Harvey Milk. Slutten er hard og brutal, en skikkelig vond slutt som gjorde vondt å bevitne.

Milk er en velspilt og interessant film som hedrer en tapper mann som ofret seg for de homofiles rettigheter. Problemet med Milk er at tempoet er for sakte og filmen er for lang. Noen vil nok sette pris på at det fokuseres mye på privatlivet til Harvey Milk, det gjorde ikke jeg da jeg er heterofil. Da ble det for meg ekkelt å se noen av de mer intime scenene, og filmen blir da periodevis uinteressant.