En gangster med et hjerte av gull.
En kvinne skylder penger til noen lånehaier, og en av pengeinnkreverne blir forelsket i denne kvinnen. Han forsøker å gjøre livet lettere for kvinnen, hun kan slippe mye av gjelden hvis hun velger å bruke litt av fritiden sammen med ham. Men noe uventet skjer med denne mannen, og plutselig en dag dukker han opp igjen med en hemmelighet.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å se Man in Love. Når jeg leste handlingsreferatet visste jeg hva som ventet meg. Jeg har sett en hel haug med disse filmene når en gangster blir forelsket i en kvinne og det viser seg at han har en alvorlig sykdom. Men jeg tenkte jeg ville gi filmen en sjanse da jeg liker skuespilleren som spiller protagonisten, Jeong-min Hwang. Han er ingen pen man, men han er alltid god.
Den første halvdelen av filmen er ganske god, da er filmen sjarmerende og interessant. Men så skjærer det seg helt i den siste halvtimen, filmen begynner å gape over for mye, den hopper for fort frem i tid og det vi ser av hendelser kan ikke bli kjedeligere. Alt blir plutselig så generisk, Man in Love mister helt sin egen identitet.
Mot slutten blir det mye snørr og tårer. Vi får se noen elendige scener med kvinnen og gangsteren som står og gråter mens de ser på hverandre. Denne scenen er noe av det dummeste og kvalmeste jeg har sett i mitt liv til nå. Jeg ble så flau!
Man in Love er en type film som blander mange forskjellige supper i gryta, resultatet blir at man blir sittende med en vond smak i munnen. Filmen skal absolutt innom de fleste temaer med kjærlighet, familie, sykdom og en gangster som har et hjerte av gull selv om han er delvis kriminell og voldelig.
