You’re insane, but you might also be brilliant.
Andy Kaufman vet jeg ikke noe som helst om, men at han var en merkelig person kan ingen motsi. Slik som han blir fremstilt i Man on the Moon var han sær og ganske så PR-kåt. I starten er det sånn at han og hans lille omgangskrets har det morsomt, mens ingen andre har det. Det virker som om han ikke skjønner at for å underholde og for å få folk til å le, må alle være med på leken, ikke kun en liten sær gutteklubb. På scenen var ikke Andy Kaufman morsom, han irriterte mer enn han gledet, men det var noe spesielt ved ham som er vanskelig å forklare. Følelsen at han var et lite barn til sinns er det mest beskrivende.
Jim Carrey viser igjen at han er best når han spiller mer seriøse roller der han kan blande komedie og drama. Jim Carrey er strålende som Andy Kaufman, han får frem mystikken og særheten på en overbevisende måte uten å overspille.
Man on the Moon er en sær liten film med en opplagt Jim Carrey. Morsomt var det å se Jerry Lawler og Jim Ross fra WWE, noe jeg også syntes var høydepunktet når Andy Kaufman banket opp kvinner og fikk Jerry Lawler etter seg.
Andy Kaufman var en forvirret underholder som nok hadde passet best i en fribryterring, det kunne man se når han fikk publikummet imot seg. Typisk en heel, som det så fint kalles i fribryterverdenen.
