They don’t make cops like him anymore. He was one of a kind.
Jeg husker godt de to første Maniac Cop-filmene. De var noen av mine favorittfilmer når jeg var yngre. Det er skrekkelig å tenke på at jeg syntes den første filmen var et mesterverk. Når man er ung og dum, da lever man på en annen planet enn jorden.
Ideen er god, det skal Maniac Cop ha. At en tidligere politimann sprer frykt i byen kunne man ha gjort mer med. Det man får er ikke en grafisk slasherfilm, det er kun en scene i dusjen der Matt Cordell blir påført en del knivstikk som er den mest grafiske scenen, ellers ser man ikke mye til drapene.
Litt spenning er det her i starten, men så blir filmen dårligere og dårligere, og man blir sittende igjen med dumme politifolk og tamme rolletolkninger. Bruce Campbell og resten av gjengen leverer en dørgende kjedelig forestilling, hadde ikke skadet med litt mer innlevelse. Den verste prestasjonen leverer Laurene Landon. At hun i det hele tatt fikk lønn for denne rolletolkningen er helt ubegripelig. Hun er bare brutal i sin tolkning av en blond politikvinne. Mannen med kjeven, Robert Z’Dar, er mer skremmende uten sminke enn med. For en fryktinngytende og stygg kjeve!
De er ikke lett å se filmer man vokste opp med. Nostalgi kan i noen enkelte tilfeller ødelegge dømmekraften, men jeg håper jeg er over den fasen nå, for jeg vet godt når jeg ser en dårlig film.
