En kvinne som ble adoptert til USA, reiser til Sør-Korea for å finne sine biologiske foreldre. Hun lurer også på hvorfor hun har et arr på ryggen, hun vil gjerne vite hvordan hun fikk det. Hun møter en taxisjåfør som er døende. Taxisjåføren finner denne kvinnen interessant, men hun er veldig fiendtlig og hun vil være i fred. Men som vi vet, en taxisjåfør er vanskelig å bli kvitt når man først han begynt å prate med en.
Maybe er en deprimerende film hvor kvinnen vi følger synes veldig synd på seg selv. Det virker ikke som om hun hadde et dårlig liv når hun vokste opp, så jeg fant denne karakteren litt irriterende.
Taxisjåføren er ikke en interessant karakter, han er døende, han har ikke mye tid igjen, men jeg synes ikke filmen ga ham noe dybde.
Vi følger altså disse to karakterene, tempoet er lavt og det er ikke mye som skjer her. De prater, de spiser, drikker og kvinnen er trist hele tiden. Jeg likte ikke disse karakterene, de er kjedelige og totalt uinteressante. Maybe gir oss ikke en grunn til at vi skal bry oss om disse to. Dere kan bare dø i fred, begge to, for ingen vil savne dere!
