En uønsket sønn?
A Pierrot bød på en sterk filmopplevelse. Jeg hadde ikke noe forventninger til filmen, eneste jeg visste var at rollelisten var sterk. Filmen starter lett og lystig med to brødre som er veldig glad i hverandre. Det veksles mellom fortid og nåtid, og underveis er vi vitne til at moren blir utsatt for voldtekt av en gjerningsmann som har voldtatt rundt 30 kvinner. Frem til nå har denne familien kun en sønn, etter voldtekten blir hun gravid og de bestemmer seg for å få barnet. Det blir ikke helt uproblematisk.
A Pierrot lurte meg i starten når filmen er så lett og lystig, helt til grem til voldtekten. Da blir A Pierrot en mørk dramafilm som egentlig ikke spør et vanskelig spørsmål. Er en voldtektsforbryter verdt noe som helst? Klart ikke, denne type jævler fortjener en brutal død, de er ikke verdt en dritt. Gjerningsmannen som slipper ut av fengselet etter sonet straff viser ikke noe anger. Han er syk jævel, og man vil se denne drittsekken dø en vond og brutal død.
Det er mye følelser i sving. Denne familien opplever mye vondt, og det topper seg når far i huset blir syk. Føler man ikke empati for denne familien er noe alvorlig galt. Man skjønner lett hvem som står bak grafitten og brannene. Det er mye vondt og sårt, men det er også noen morsomme scener, spesielt med kvinnen som forfølger kjekkasen i familien.
Til sist må filmmusikken nevnes. Den er nydelig og sår, samtidig ser filmen veldig bra ut. A Pierrot er klart en av de beste filmene fra Japan dette året. På filmfestivaler er det de mest kommersielle asiatiske filmene som blir vist, det er synd da folk som plukker ut filmer ikke dykker dypt nok i filmarkivet. A Pierrot er jeg ganske sikker på at de fleste ikke vil få med seg, noe som er meget synd, for dette er en knallsterk film med mål og mening.
