Hvem runker i min seng?
Isao Yukisada står bak to av mine favorittfilmer, Go (2001) og Crying Out Love, in the Center of the World. Etter de to filmene har han laget filmer på det jevne, men de har ikke kvalitetene til de to ovennevnte filmene.
Parade starter som en komedie uten noe særlig humor. Tonen er lett og lystig, men litt etter litt forvandles filmen til en thriller, uten at man legger merke til det. Parade byr på en uventet slutt som for meg kom ut av intet. Typisk lyn fra klar himmel ordtaket. Mitt problem var at jeg satt med et spørsmåltegn over hodet. Hva skjedde, hva var det jeg ikke fikk med meg? Parade er nok en treg japansk film med mørk humor og alvor, derfor kan hjernen koble litt ut etter å ha sett så mange av denne type filmer fra Japan. Det ble dessverre ødeleggende for min filmopplevelse, for nå sitter jeg og irriterer meg over at jeg ikke fulgte bedre med. Hva var motivet for faen? Var det noen små hint jeg ikke fikk med meg underveis? Poenget med filmen er at selv om du bor sammen med noen, betyr ikke at du kjenner dem. De fleste bærer på noe, og det er kun mennesker man stoler 100% som får vite hemmeligheten.
Parade er en velspilt film med snev av humor og en dramatisk slutt. Isao Yukisada lager lekre filmer med artig filmmusikk, og han har god kontroll på kameraet. Skuespillerne er solide, man føler ikke at de spiller en rolle, de er bare seg selv, noe som er et stort pluss i min bok. Parade er nok en film jeg burde se en gang til, følelsen at jeg gikk glipp av noe er hele tiden til stede. Skikkelig irriterende, for filmen varer nesten i to timer, og det er så mange andre filmer som må sees.
