En familie flytter til Manila for de er for fattige til å være bønder. Det å få seg en jobb i Manila er vanskelig, heldigvis får mannen jobb som sjåfør for et verditransportselskap. Hans sjef er veldig grei, kanskje litt for grei. Hvorfor er han så hyggelig?
Metro Manila er regissert av en britisk regissør, Sean Ellis. Dette er mannen som sto bak filmen, Cashback. En film som jeg absolutt anbefaler.
Metro Manila er en depressiv film, men det er også en underholdende film. Vi følger fattige mennesker som trenger mat på bordet. Familien vi følger består av far, mor og to barn. Men et tredje barn er på vei.
Jeg fikk vondt av protagonisten, han virker som om han er en god mann, men han er veldig naiv. Men jeg fikk ikke vondt av familien, for jeg har alltid problemer med mennesker som tror at det er en menneskerett å få barn. Hvis man er så fattige som familien i Metro Manila er, bruk kondom eller ikke ha sex i det hele tatt! Det er så trist å se på voksne mennesker som oppfører seg som primitive dyr. Og når man ikke har penger til mat, bruk i det minste tre kondomer!
Det er interessant å se på forholdet mellom protagonisten og sjefen som trener ham. Sjefen til protagonisten er altfor hyggelig, det er ikke vanskelig å se og skjønne at han har sin egen agenda når han er så hyggelig med sin lærling.
Det må være jævlig å vokse opp i et land som Filippinene. Der er det ekstremt mange fattige mennesker, så det er interessant å følge en fattig mann som håndterer store verdier i jobbsammenheng, for han reiser hjem til et rottereir. Men protagonisten har ære, han fortjener mye respekt med tanke på hvem han er og hva han står for. Han er så ekte og glad for de små tingene i livet som andre kan ta for gitt.
Metro Manila er en velspilt film som også har flere spennende scener. Det eneste jeg ikke likte var utfallet, den satt ikke helt etter min mening. Jeg likte heller ikke hva som skjedde med sjefen til protagonisten, den scenen føltes ikke realistisk ut i det hele tatt.
