Vi følger en person som kan kontrollere andre mennesker når han stirrer på dem. Men så en dag oppdager han en person som han ikke kan kontrollere, og nå blir han veldig frustrert og desperat etter å finne ut hvorfor han ikke kan kontrollere denne personen.
Monsterz er regissert av Hideo Nakata, mannen bak de to første Ringu-filmene. Han har ikke overbevist det siste tiåret, men siden dette er mannen bak en av mine favorittfilmer, gir jeg aldri opp håpet om at han kan lage et nytt mesterverk.
Men Monsterz er ikke et nytt mesterverk. På papiret virker handlingen interessant, men dette er en dum, langtekkelig og repeterende film.
Karakterene er hule og oppfører seg som små barn, politiet er stokk dumme og filmen står nesten alltid på stedet hvil. Mannen som ikke kan dø er ute etter mannen som kan kontrollere andre mennesker, dette varer i nesten 2 timer, problemet er at vi ser det samme igjen og igjen uten å kjenne at pulsen øker.
Dialogen er også grusom, og antagonisten i filmen spilt av den alltid elendige Tatsuya Fujiwara er til å gråte av. Jeg har et navn, jeg har et navn! Det er skremmende å se hvor dårlig skrevet karakterene i Monsterz er, man føler at man ser en film der barnehagebarn har skrevet manuset og dialogen etter å ha lest dårlige mangablader eller sett noen dårlige animeserier.
Tonen er også overalt. Hva pokker er poenget med de to bestevennene til protagonisten? Skal det være sjarmerende at den ene er homofil? Og hva med den yngre kvinnen, hva var poenget med denne ubrukelige karakteren?
Monsterz er best i starten når den ikke begynner å repetere seg selv, filmen når aldri heller et klimaks. Karakterene prater på en måte som tok meg tilbake til anime, bare dårlig, dårlig anime. Hold kjeft, for faen, jævla barn!
