Ett hode for ære.
En samurai er den eneste som overlever når noen angriper hans sjef. For å redde æren sin må han finne en person som var med på dette angrepet. Han får en liste der det står fem navn, men det er ikke lett å redde æren når det viser seg at flere personer på denne listen er allerede døde når han endelig er i nærheten av dem. Men det gjenstår et navn på listen, nå er det bare å finne denne mannen før også han blir tatt av dage av noen andre. For samuraien må ha hodet til denne mannen som han skal legge på graven til sin avdøde sjef.
Jeg ble skuffet over Snow on the Blades, den har heldigvis noe interessant å tilby, men problemet er at karakterene er så kjedelige.
Det mest interessante man finner her er den japanske ære og pliktoppfyllelsen, og et land som sier farvel til fortiden og forandringene de må gjøre for å bli mer siviliserte i vestlige øyne.
Det er dette som er interessant, og selvfølgelig historien om samuraien vil drepe den siste personen på listen hvis han får tak i ham. Men underveis skjønner man at han vil sannsynligvis ikke drepe den personen, det er det inntrykket jeg satt igjen med etter å fulgt denne stive karakteren i en tid.
Det som er problemet med Snow on the Blades er at karakterene er så flate og livløse. De prater sakte, de beveger seg sakte og de har ikke mye personlighet. Spesielt protagonisten er dørgende kjedelig, han er selvfølgelig en forvirret mann, men han viser det egentlig aldri. Man føler heller aldri noe form for kjemi mellom protagonisten og hans kone.
Snow on the Blades er best når den fokuserer på forandringene i Japan og den gamle kode som stanger hode mot hode.
