I don’t enjoy killing, Mr. Smith. I do it because I’m addicted to it.
En schizofren seriemorder ved navn Earl Brooks våkner til liv igjen etter to år. Han begår sitt første drap igjen etter pausen. Men han gjør en stor tabbe, og det fører til at han har blitt fotografert under drapene. Mr. Smith er fotografen, og han oppsøker Earl Brooks på kontoret. Mr. Smith er ikke ute etter penger, han vil bli med Earl Brooks når han skal begå et nytt drap. Earl Brooks har også problemer på hjemmebane når hans datter dukker uventet opp.
I hovedrollene finner vi Kevin Costner, Demi Moore, William Hurt og Dane Cook. Alle gjør en fremragende jobb, og samspillet med William Hurt og Kevin Costner er det klasse over. Mr. Brooks er en seriemorder film som er interessant og spennende. Selv om den blir litt forutsigbar, engasjerer den nok. Det jeg ikke likte med denne filmen er at at Mr. Brooks blir fremstilt som en helt etter hvert, og med tanke på hans rulleblad og gjerninger er dette upassende.
Sidehistorien til Tracy Atwood passet ikke inn i denne filmen, og løsningen på dette problemet ble for mye påtvunget. Det virker som om manusforfatter ikke visste helt hvordan denne sidehistorien skulle ende, og resultatet ble ikke tilfredsstillende. Det er mange sidehistorier her. Kanskje litt for mange, og dette ødelegger litt av helhetsinntrykket. Spesielt der Earl Brooks må hjelpe datteren sin. Vi ser forberedelsene og reisen, men så er han hjemme igjen uten at vi ser gjerningen. Igjen er dette for å ikke ødelegge den heltestatusen Mr. Brooks får i løpet av filmen.
Filmen har også en herlig kjenningsmelodi som satt som et skudd. Kevin Costner kan fremdeles levere varene, og her er han herlig som den smarte seriemorderen Mr. Brooks. Men litt for mange sidehistorier ødelegger helhetsinntrykket.
