Aw, hells bells. They even shot the dog!
Coen-brødrene har skuffet med de siste filmene sine, men nå er de nesten på riktig spor igjen. No Country for Old Men er basert på en bok jeg ikke har lest, men etter det jeg har lest skal Coen-brødrene være tro mot boka filmen er basert på.
I de sentrale rollene finner vi Josh Brolin, Javier Bardem og Tommy Lee Jones. Det er de to førstnevnte som imponerer mest og spesielt Javier Bardem som den gale drapsmannen er strålende her. Han fortjener priser for denne rolletolkningen. Javier Bardem har også en helt jævlig sveis som merkelig nok blir kul.
No Country for Old Men er en fantastisk film til det gjenstår rundt 25 minutter, men litt mer om det senere. Måten denne historien blir fortalt på er veldig enkel og scenene tar tid. Det er spenning og en god atmosfære i disse scenene som gjør at de aldri blir kjedelige. Jeg klager stadig på at jeg er lei av at en del regissører bruker 5 minutter på scener som kan bli fortalt på 2 minutter, men denne følelsen fikk jeg aldri her selv om Coen-brødrene tar sin tid. Selve historien er så enkel og nesten simpel. De beste regissørene vet hvordan slike filmer skal takles, og de gjør det på en enkel måte som fungerer. No Country for Old Men har to gode rollefigurer i Anton og Llewelyn, og filmen er fryktelig nervepirrende når disse to leker katt og mus. De mest spennende scenene bygges opp sakte, og det er slik det skal gjøres.
Nå er Coen-brødrene tro mot boken filmen er basert på. Jeg må si No Country for Old Men nærmet seg 9 og kanskje 10 på karakterskalaen helt til de siste 20-25 minuttene. Da tryner filmens historie, og sjelden har jeg opplevd en slik uventet kollaps. Lufta går ut av ballongen på et lite sekund, og Coen-brødrene klarer ikke å pumpe lufta tilbake igjen skikkelig. Når filmen har vært så bra i 95 minutter, og man server den viktigste scenen i filmen på denne måten, da skjønner jeg egentlig lite. Nå er det episoden med Llewelyn jeg prater om, og det er der No Country for Old Men tar en knestående.
No Country for Old Men viser at Coen-brødrene nesten er tilbake igjen. Men den manglende scenen i filmen ødelegger veldig mye, og sjelden har jeg følt meg så snytt. Dette er en enkel film med en enkel historie, men som er spennende og velspilt. Coen-brødrene gir et ballespark til mange av dagens regissører som har gode historier men som ikke klarer å fortelle historien på en god nok måte. Coen-brødrene gjør det motsatte, nemlig enkel historie fortalt på en god måte. Jeg føler også at dette er en film som må sees flere ganger. Selv om muligens den viktigste scenen i filmen ikke blir vist, er det kanskje noe jeg vil akseptere ved senere anledninger. Det er bare litt hardt å svelge første gang.
Scenen jeg tror du tenker på er ikke med i boka heller. Der fungerer det, men jeg er enig med deg at det ikke er så vellykket i filmatiseringen.
Men ellers er det mye bra å si om denne ja. Ingen tvil om det.