What the fuck…?
Burn After Reading er en komediefilm fra Coen-brødrene. De har laget noen gode komediefilmer som O Brother,Where Art Thou? og ikke minst The Big Lebowski. Men de har også kommet med noen middelmådige komediefilmer, så dette er en sjanger de ikke helt har grepet på. Dessverre er Burn After Reading en middelmådig film uten en skikkelig god historie å fortelle. Forviklinger er stikkordet i denne filmen med noen slitsomme rollefigurer.
Rollefigurene blir slitsomme i lengden. De er rett og slett ikke interessante nok. Faktisk har denne filmen med tanke på regissører og skuespillere noen av de kjedeligste rollefigurer som er festet på film. Det er kun en skuespiller som er heldig med sin rollefigur og stjeler showet, og det er ringreven John Malkovich som banner og steiker hele tiden. Han er morsom, det samme kan ikke sies om rollefiguren til Brad Pitt som er tragisk. Brad Pitt var et trist syn i denne filmen, men det var ikke han sin skyld, det var manuset som var for dårlig. Den mest irriterende rollefiguren er Linda Litzke som spilles av Frances McDormand. Hennes motiv for å gjør det hun gjør er så hårreisende dårlig, at jeg nesten ikke har ord. Coen-brødrene har skapt sjelløse rollefigurer uten personlighetstrekk. Det er for mange kjente fjes og for lite tid på å bygge opp rollefigurene.
Største tabben til Coen-brødrene var å lage en film med kun usympatiske rollefigurer. Man må ha en balanse, det har ikke Burn After Reading. Noe av det verste jeg vet er å se en film med kun usympatiske rollefigurer. Underholdningsverdien blir ikke akkurat høy da.
Burn After Reading skuffet stort. Få scener er morsomme, og når det først blir morsomt er scenen over på et lite blunk. Coen-brødrene kan lage gode komediefilmer, men de er også kapable til å lage middelmådige filmer. De må ha vært litt høye etter No Country for Old Men, for manuset de skrev var dårlig. Burn After Reading er en av de dårligste filmene til Coen-brødrene. Filmen vil nok tjene inn en fin sum penger, for rollelisten trekker publikum til kinosetene. De vet ikke hva de går til.
Enten skjønner man Coen-brødrene – eller så gjør man det ikke. Det smerter meg vagt å måtte formidle at du er en av dem som ikke helt tar greia. Men det er fair.
Jeg er for øvrig jævlig imponert over anmeldelseslista di!
Takk for det. Begynner å bli lang den listen. 🙂
Liker Coen-brødrene, men BAR falt ikke i smak. Skal se den igjen, men den geniale humoren var ikke der. Fant ikke dette universet interessant i det hele tatt, og jeg elsker sort humor. A Serious Man rettet opp mange av de svakere komediefilmene til Coen-brødrene siden 00-tallet, elendighetene begynte etter O Brother, og ble avslutet med BAR.
Så det blir litt feil å si at jeg ikke skjønner Coen-brødrene, hvis det var det du mente og ikke filmen. Jeg ser alltid frem til filmene deres. Kanskje jeg ikke helt tok det som skulle være genialt med BAR, men det kan kanskje være at jeg også ikke fant temaene de tok opp særlig interessante, og at rollefigurene var uten sjarm. Mange fans av Coen-brødrene som ikke liker BAR, jeg er ikke alene. 😉