One Shot. One Kill. No Exceptions.
Sniper er en av de beste snikskytterfilmene som er laget. Det er ikke mange filmer som tar for seg snikskyttere, og denne filmen gjør det på en god måte, selv om filmen sikkert er urealistisk for eksperter. Tom Berenger passer ypperlig inn i dette miljøet, akkurat slik som han gjorde i Platoon. Hans kompanjong som blir spilt av Billy Zane, er i starten et stort irritasjonsmoment der han sitter å ser på at hans medsoldater blir skutt, men han skyter ikke tilbake. Scenen i helikopteret er virkelig patetisk, og man ender opp med å hate Billy Zanes rollefigur. Han er svak, og han har ingenting i jungelen å gjøre. På slutten våkner han endelig opp, men det er en lidelse å se dette svake mennesket ikke takle presset i store deler av filmen. Men det er vel her realismen kommer inn i bildet. Ikke alle passer til en slik jobb. Irriterende er det uansett.
Sniper er en luske seg rundt film, så ikke forvent storslåtte actionscener. Det er mye snikskyting her som tittelen tilsier, og scenene er spennende der våre helter dreper skurkene. Sniper er etter min mening en bedre film enn den nye snikskytterfilmen Shooter, der Mark Wahlberg har hovedrollen. Jeg har alltid ment at Sniper er en meget undervurdert film. Den er spennende helt frem til siste sekund, og filmen tar aldri noen omveier. Her er det ikke mye tulleball, her er det rett på sak. Slik liker jeg det.
