En amerikansk helt blir skapt, han har selvsagt et gevær ved sin side.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk Dolby Atmos 5.1.2
Undertekst: Norsk
Vi følger Chris Kyle som ble en amerikansk legende. Under Irak-krigen ble han en fryktet mann, han var en dyktig snikskyter som satte ny rekord når det gjaldt antall personer han drepte. 160 bekreftet drepte han i Irak, fordelt over fire turer.
Det var ingen som forventet at American Sniper skulle bli en kjempesuksess på amerikanske kinoer. Den gjorde det også bra utenfor USA, filmen kostet kun 59 millioner dollar å lage og den tjente inn 542 millioner dollar på verdensmarkedet.
American Sniper er regissert av Clint Eastwood, og i hovedrollene som den legendariske snikskytteren finner vi Bradley Cooper.
Det man får se i American Sniper er det man forventer med tanke på tittelen og at dette er en amerikansk film som hyller en amerikansk helt som selvsagt er en soldat. Det blir selvsagt litt kvalmende å se på i lengden, men for undertegnede er det verre å se patriotismen til kineserne, den slår lett amerikansk patriotisme. Så slutt å gnål om amerikansk patriotisme hvis du ikke har sett filmene fra Kina de seneste år!
Det blir en god del action underveis, men American Sniper fokuserer også på når protagonisten er hjemme og forsøker å være en vanlig familiemann. Han har en kone og to barn, og man ser forandringer etter hver gang han har vært nede i Irak. Han reiste faktisk tilbake til Irak hele fire ganger før han var ferdig som snikskytter.
Jeg skulle ønske at American Sniper kunne fokusere mer på protagonistens familieliv. Bradley Cooper storspiller i American Sniper, spesielt når vi begynner å se hans karakter begynner å slite med psyken og man ser klare tegn på posttraumatisk stressyndrom. Hver gang han kommer hjem etter å ha vært i Irak blir han mer og mer innesluttet, og man ser tydelig at han sliter. Dette er interessant og ubehagelig, for man venter bare på at han skal eksplodere.
Actionscenene er greie nok, men jeg må si at en film som Black Hawk Down har mer imponerende actionscener som er mer intense. De mest intense øyeblikkene i American Sniper er når det er barn involvert, det er ubehagelig å se på når protagonisten må velge mellom å gamble. Han har noen sekunder på seg der han må velge mellom å skyte et barn eller ikke. På det punktet blir American Sniper ubehagelig.
American Sniper er delvis basert på sanne hendelser, men det er mye man ser i filmen som aldri skjedde i virkeligheten. Det er ikke uvanlig at man tar seg større friheter i denne type filmer, spesielt med antagonisten i filmen som også er en snikskytter. Det fungerer greit nok, men på en annen side føltes det ikke særlig realistisk ut, det føltes påtvunget ut å introdusere en slik karakter.
Nå er undertegnede svært glad i actionfilmer, overraskende nok satt jeg mer pris på de rolige scenene i American Sniper og ikke actionscenene. Som sagt, jeg skulle ønske at American Sniper kunne grave dypere i protagonistens psyke og at vi ble bedre kjent med ham slik at vi som seere kunne føle litt mer enn de vi gjorde, for skal jeg være ærlig følte jeg ikke mye for denne karakteren på grunn av valgene filmen gjør med å bygge opp denne karakteren. Jeg synes han holder seerne litt på avstand, og han blir hyllet på typisk amerikansk vis uten at vi ser så mange feil ved ham som menneske.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 5/10
Bildet er klart, lyst og skarpt i scener som finner sted utendørs i dagslys. Innendørs blir bildet litt livløst og dødt.
Det er trykk og mye bruk av sidehøyttalerne når det først smeller. Dialogen er klar og tydelig, men kanskje litt tynn i enkelte scener.
Ekstramateriell:
One Soldier’s Story: The Journey of American Sniper (31 minutter)
The Making of American Sniper (43 minutter)