Kjærlighet og demoner.
Kvalitetsfilmer fra Hong Kong er sjelden vare om dagen. Det er ikke rart når de fremdeles tror at de kan lage filmer på 1-2 måneder, hvis ikke uker. I gamle dager brukte man ikke mye manus i Hong Kong, man tok det på sparket. Det skjer sikkert den dag i dag også, for Painted Skin er en film som aldri hadde et manus å følge kunne det virke som.
Gordon Chan er regissør, en middelmådig sådan hvis man ser hvilken filmer han har regissert i dette tiåret. Det er utrolig å tenke på at han har laget en av tidenes beste kampsportfilmer, Fist of Legend med Jet Li i hovedrollen. Han har også regissert noen Stephen Chow filmer som er noen av de bedre filmene til Stephen Chow. Hva skjedde med denne regissøren? Med Painted Skin viser han at han ikke takler sjangerblanding, for Painted Skin er en forvirret film som ikke helt vet hvilken sjanger den er i. I bunn og grunn er det en actionfilm, men Gordon Chan fokuserer mer på kjærlighet og følelser. Hadde bare manuset vært bedre og filmen hatt en annen atmosfære, kunne dette ha blitt riktig så bra. For historien er interessant, og jeg gremmes over at så mye potensiale ble kastet bort.
Painted Skin er en actionfilm med en stor dose kjærlighet. Jeg trodde jeg ville få se en overnaturlig thriller, for av de bildene jeg hadde sett av Painted Skin talte for det. Men Painted Skin er en kjærlighetsfilm med noen kampscener som ikke imponerer i det hele tatt. Donnie Yen er med, men som i An Empress and the Warriors betyr ikke det automatisk at kampscenene vil bli bra. Kort fortalt er kampscenene elendige.
Vakre Wei Zhao er den som leverer best rolletolkning. Hun har fortryllende øyne og et vakkert ansikt. Jeg har aldri skjønt hva folk ser i Ziyi Zhang. Wei Zhao er penere og er absolutt en bedre skuespiller. Ziyi Zhang er en skuespiller jeg aldri har hatt sansen for. Hun ser prippen ut, spiller tørt og kjedelig og har et alminnelig utseende.
Painted Skin virket spennende på papiret, men jeg fikk servert en forvirret film.
