En privatetterforsker får i oppgave å finne en kvinne. Men hver gang han får et ledespor, dør de sentrale menneskene i saken.
Denne gangen har Pang brødrene skilt lag, og det er Oxide Pang Chun som er regissør i The Detective. Pang brødrene har ikke kommet med en skikkelig god film etter The Eye, og det er en liten stund siden den filmen ble lansert. Men jeg tror at Pang brødrene har godt av å skille lag i ny og ne. I 2007 lagde Oxide Pang Chun The Detective og Danny Pang lagde Forest of Death. The Forest of Death er en film jeg ikke kommer til å se, for den skal være helt grusom. The Detective kan være begynnelsen på en ny æra. Ihvertfall for Oxide Pang Chun.
I hovedrollen finner vi Aaron Kwok, en mann som til tider har blitt utskjelt som skuespiller uten at jeg helt skjønner hvorfor. Filmene jeg har sett ham i har ikke vært skremmende. Her må han bære mye av filmen på sine skuldre, og det gjør han helt oppreist. The Detective kan være litt treg til tider, og det er en veldig liten verden vi befinner oss i. Aaron Kwok er en privatetterforsker, og han følger spor etter spor. Det er en typisk Pang atmosfære her. Oxide Pang Chun har noen kjennemerker han bruker i The Detective, spesielt mørke og lange ganger. Det er få som er så gode med lange mørke ganger og lysbruk som Pang brødrene.
Sjanger er thriller, og som jeg skrev over er det lange etterforskningsscener i The Detective. For dem som er på jakt etter en actionfilm, så er dette feil film. Det er en biljaktscene, men det er en scene jeg vil glemme. Oxide Pang Chun gjorde ikke en bra der. Klippteknikken i denne scenen var grusom og uoversiktlig, men dette var for å skjule at biljakten var elendig fra starten av.
Etterforskningen og forløpet til hendelsene var det klasse over. Det er takket være sakte oppbygging av scenene kombinert med bra filmmusikk som klarer å skape en ekkel atmosfære. Mye av det Pang brødrene er kjent for enkelt og greit.
The Detective var en liten opptur. For noen kan verdenen i The Detective føles veldig liten ut, for det følte jeg også. Atmosfæren og oppbyggingen av scenene er det klasse over. Så får det være at selve historien ble altfor enkel på slutten, og løsningene på problemene datt ned i hånden til Tam.
