Traumer.
Jeg likte den første filmen, og The Detective 2 starter lovende med et mysterium som viser seg å ha en ganske enkel løsning. Det er her oppfølgeren sliter, historien er så enkel at de fleste scener må trekkes ut til de kjedsommelige. Filmmusikken og lydeffektene skaper atmosfæren, og det er noen spennende scener her, men mange av disse øyeblikkene blir ødelagt av at de blir repeterende og kjedelige. Det henger heller ikke på greip at en sentral rollefigur dør helt mot slutten av filmen, det føltes ikke riktig ut i det hele tatt.
Aaron Kwok har jeg ikke mye sansen for, men han kler rollen som privatdetektiven Tam. Han har vært litt for lenge ute i sola, men han bringer noe til bordet som han ikke pleier å gjøre i The Detective-filmene. Han blir ikke like monoton og endimensjonal som han pleier å være.
Det legges opp til en tredjefilm om privatdetektiven Tam og hans fortid. Jeg liker ikke helt retningen, for det virker som om hvis det kommer en tredjefilm så vil den spore av skinnene og det vil ikke bli den samme mystikken og atmosfæren som de to første filmene hadde, spesielt som den første filmen hadde.
The Detective 2 er ikke lik god som den første filmen. Den er ikke like stram i regien, og historien er ikke særlig god selv om det er spennende den første timen. Men når avsløringen kom satt jeg skuffet igjen, jeg følte at alt ble i mye mindre skala enn det vi fikk servert i den første filmen.
